Egentlig er psykiater og filmanmelder Finn Skårderuds siste bok, Andre reiser, en skuffelse. Forventningene var høye etter å la lest hans forrige, som ble en bestselger, Uro.
Den forklarte og beskrev det moderne menneskets uro. Den boken ga en særdeles treffende diagnose av vår samtids kultur og dens påvirkning på menneskets sinn.
Oppfølgeren Andre reiser er litt av det samme slaget, selv om den ikke når samme høyder.
Innholdsmessig er Skårderud innom den samme uroen, den samme moderniteten. Men grepet er langt fra like samlende og systematisk som i Uro. Andre reiser er et sammenrask av tidligere publiserte artikler, essayer og refleksjoner over dette og hint — uten noen rød tråd. Reisen som metafor skulle være tråden, men den oppleves som et utvendig kompositorisk grep.
I Andre reiser har Skårderud ikke noe spesielt på hjertet. Han flanerer og kåserer om dette og hint, som oftest klokt og interessant, men ikke alltid like vektig.
Det er nærliggende å mistenke forlaget for å utgi denne tekstsamlingen mer fordi Skårderud har et kjent navn enn fordi boken i seg selv er viktig.
Valerie Kubens