OSLO: Siden Åndsverksloven sist ble revidert i 2005, har opphavsrettshaverne forsøkt å få bukt med ulovlig kopiering av film, musikk, bøker og programvare – uten nevneverdig hell. I ettermiddag ble regjeringens forslag til en ny Åndsverkslov lagt frem av kulturminister Anniken Huitfeldt. Målet er å for å motarbeide piratkopiering mer effektivt, skriver Aftenposten.no.

Fikk ikke sperre

I den såkalte Telenor-saken forsøkte opphavsrettshaverne å få Telenor til å sperre tilgangen til The Pirate Bay. Saken gikk helt til Høyesterett, men Telenor slapp å sperre. Dette har ført til at departementet mener lovverket bør endres, slik at blokkering tillates. Men departementet er i tvil om det er Medietilsynet eller domstolene som bør godkjenne sperring.

Forslaget skal nå ut på høring, og høringsinstansene bes om å velge mellom de to alternativene. Hvorvidt slik blokkering faktisk er effektivt, er det tvil om. Da danske myndigheter innførte et lignende tiltak for et par år siden, tok det ikke lang vei før fildelerne fant veien rundt sperringene. Anniken Huitfeldt mente under fremleggelsen at det ikke vil være nytteløst.

— For det store flertall vil dette være et effektivt tiltak, hevdet hun.

I tillegg til sperring av verstingnettstedene åpner departementet for at det skal være lov for opphavsrettshavere å registrere fildelernes IP-adresser. Til nå har dette bare skjedd gjennom en kontroversiell konsesjon som et advokatfirma har hatt. I det nye forslaget kan åndsverkseierne registrere IP-adresser, så lenge de orienterer Datatilsynet.

Vokter identitet

Men det blir likevel ikke helt enkelt å få ut identiteten bak en IP-adresse. For å få dette, må opphavsrettshaverne dokumentere overfor både Post- og Teletilsynet og en domstol at det foreligger et vesentlig opphavsrettsbrudd. "Gutteromspirater" kan altså fortsatt føle seg relativt trygge.

Kulturbransjene hadde også bedt om å få tilgang til såkalt gradert respons. Det innebærer at innehaverne av IP-adresser som driver med fildeling får tilsendt flere advarsler, og til slutt for eksempel kan få stengt nettilgangen. Dette praktiseres av flere andre europeiske land. Men dette går regjeringen ikke inn for å tillate.

Kritisk

Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset fulgte nøye med på kulturministerens presentasjon på Parkteatret i Oslo. Han er blant de opphavsrettsrepresentantene som har engasjert seg mot piratkopiering. Han er ikke helt fornøyd med forslaget.

-For all del, det er flott at det endelig skjer noe. Men vi skulle gjerne hatt mulighet til gradert respons. Med et varselbrev får også folk en tydelig beskjed om at det de driver med ikke er lov. Gradert respons er en mye mer myk inngang til feltet enn bare blokkering på den ene siden og rettsforfølgelse på den andre. Tiltakene som foreslås kan bare brukes mot de store fiskene. Vi får ingen mulighet til å gi en tydelig melding til enkeltpersoner om at det de driver med er ulovlig, mener han.

-Massiv overvåking

Venstre har vært opptatt av personvernaspektet, og er kritisk til den nettovervåkingen som forslaget vil innebære.

— I praksis frykter jeg at kulturministerens nye tiltak mot ulovlig fildeling vil kunne åpne for en storstilt overvåkning av så godt som alle internettbrukere. Det er å bruke snurpenot i stedet for harpun, sier Venstres leder Trine Skei Grande.

Positiv

Musikkbransjen har lang erfaring med piratkopiering på nett. Leder Marthe Thorsby i bransjeorganisasjonen IFPI er ganske fornøyd med forslaget fra regjeringen.

— Det er positivt at regjeringen tar problemene våre på alvor,. Vi ser jo også at flere og flere bransjer rammes. Både blokkering og mulighet til å få ut identitet er tiltak vi har ønsket sss. Men vi skulle gjerne hatt mulighet til å sende ut varselbrev også. Tiltakene her vil i hvert fall være effektive overfor en del fildelere, tror hun.

— Men det blir jo vanskeligere å få ut identiteten, nå som dere må gjennom både Post- og Teletilsynet og en domstol?

— Tilsynet har bare tre dager på seg til å komme med en uttalelse, så det går jo ganske fort. Men vi hadde ønsket oss en forenklet prosess for domstolen. Det kan jo ta år å få gjennom noe sånt. Men Max Manus-saken har medført at vi nå får adgang til fildelerens identitet gjennom domstolene, i hvert fall i de mest graverende tilfellene, sier hun.