KRISTIANSAND: — De stille og rolige tegningene om forgjengelighet og liv og død er fint satt opp mot fotoprosjektet. Også fotografi handler om forgjengelighet og det å holde fast ved et øyeblikk, påpeker kunstnerisk leder ved Christianssands Kunstforening, Aage Langhelle.

I morgen åpner både separatutstillingen med Olga Grimsmo Nilsens blyanttegninger og gruppeutstillingen med det fotorelaterte kunstprosjektet «Kryss punkt». Sistnevnte er skapt av Jenny Alnæs, Grete Lis Bibalo, Jannecke Lønne Christiansen og Barbro Hernes, og har vandret og vokst i fire år.

Utvikling

  • Jeg kjente alle de andre tre og spurte om de ville være med, deretter har det grodd fram, forteller Bibalo.

— Vi hadde mange forskjellige møter i forkant og har foto som felles grunnlag, uten at noen av oss er fotografer, tillegger Lønne Christiansen.

Mens Alnæs jobber med lyskasser, Bibalo med digital manipulasjon og Hernes med keramikk, er hennes form video og maleri.

— Vi har jobbet separat, men har fulgt med i hverandres prosesser. På et tidspunkt begynte jeg også å dokumentere prosjektet, og den videoen blir nesten en sosial studie i hvordan et samarbeid utvikler seg. Det er ikke så enkelt når fire skal bli enige, sier hun.

De andre smiler gjenkjennende, men hevder at de aldri ble uvenner.

— Nei, tvert imot er vi blitt bedre kjent, sier Hernes.

Samspill

Christianssands Kunstforening er deres største utstillingslokale så langt, noe som krevde planlegging med skalamodell i forkant. Nå har alle de forskjellige verkene fått plass der de taler best til hverandre.

— Publikum ser jo ikke utstillingen som en helhet, men som en vandring, og sånn har også prosessen vært. Det er en reise i tid og rom, sier Lønne Christiansen.

Hennes arbeider, det være seg videoer, stills eller malerier med fotoprint, orienterer seg i en flytende virkelighetsoppfatning, og illustrerer konflikten mellom drøm og realitet.

Drømmen er viktig også for Barbro Hernes, som i tillegg til fotobehandlet keramikk for første gang stiller ut fotografier.

— Jeg er nok blitt påvirket av de andre, for tidligere har jeg bare jobbet med keramikk. Nå stiller jeg ut frisen «Sekvenser», med forskjellige motiver som er dobbelteksponert eller skyggelagt. Det jeg er ute etter i bildet er det drømmeaktige: den halvvåkne, litt ambivalente følelsen, understreker hun.

Sterke inntrykk

Grete Lis Bibalo balanserer også mellom det reelle og det uvirkelige. Hun manipulerer sterke motiver til nye meninger.

— Jeg jobber mye med metaforer for masse ting som skjer rundt omkring i verden, og liker ikke å bruke originalfoto. Ved å gjøre det litt mer oversatt og diffust får du fram et innvendig drama. Det som er interessant for meg er å få tingene til å fungere som noe annet enn det de er opprinnelig, sier hun.

Jenny Alnæs sin måte å organisere verden på er ved å legge transparente bildemontasjer over perforerte kasser med lys. Resultatet blir kaotiske eller velorganiserte kulturinntrykk over et belyst bykartomriss.

— Jeg prøver å fange subjektive stemninger - det inntrykket jeg får når jeg er ute og reiser, forteller hun.

Fra og med i morgen og fram til 10. februar kan publikum være med på reisen.