Det er en rolle som journalister bør ha, i stedet sitter den hos en som tilhører USAs underholdningsindustri.
For å illustrere det hele ytterligere, sa George Clooney for et par år siden til sine produsenter: — OK, dere får «Oceans Eleven» og «Oceans Twelve», og vi får lov til å lage «Good Night, and Good Luck» og «»Syriana».
Warner Brothers gikk med på det. Det fortjener de ros for.
«Syriana» tar for seg USA, Midtøsten og olje.
«Good Night, and Good Luck» forteller en autentisk historie om TV-kanalen CBS under McCarthy i 1950-årene.
Senator McCarthy drev da en manisk heksejakt på alt som smakte av kommunistiske sympatier, kommunistisk tilhørighet.
Hans metoder var skremmende, og de berørte tusener av amerikanere.
En journaliststab i CBS var slett ikke kommunister, men de mente hans metoder, hele hans holdning, var rettighetskrenkende, for å si det mildt.
De tok, gjennom TV-mediet, opp kampen mot McCarthy og hans stab. De gikk inn for å vise hvordan McCarthy bevisst førte USAs befolkning bak lyset, hvordan han brøt sivile rettigheter.
Det er en dypt engasjerende film. Tett, på grensen til å være et kammerspill, svært verbal. Men det verbale er nært knyttet til øyekast, stemmebetoninger, pauser. Og: Den er i sort/hvitt, noe som øker autentisiteten.
George Clooneys regi er nøye utpenslet og dynamisk.
Det knesettes noen klokskaper til lang ettertanke: «Selv om du kan være uenig med ditt land, betyr det overhodet ikke at du er utro». Og: «Opposisjon betyr ikke forræderi».
Knut Holt
Good Night, and Good Luck
USA 2005
Regi: George Clooney
Manus: George Clooney og Grant Heslov
Skuespillere: David Strathairn, Robert Downey Jr. Frank Llangella, George Clooney