KRISTIANSAND: — Det har vært noe tregt, men nå får vi med ganske mange. Vi har 25-30 større bedrifter med som sponsorer, og de gjør det fordi de ser at de får noe igjen, forklarer Per Reidar Spieler, styreformann i Stiftelsen Arendal Grieg-festival, til daglig leder av bedriften Sølvkroken samme sted.Sammen med Einar Halvorsen i Kreditkassen i Arendal, som også sitter i stiftelsens styre, er han «ansvarlig» for at Arendal Grieg-festival stiller i særstilling hva sponsing fra næringslivet angår.Kunstnerisk leder for festivalen, Oddveig Sandstad, synes hun har et fantastisk styre å arbeide sammen med. Etter at disse to næringslivsmennene for tre år siden kom med i festivalen, er det blitt skikkelig fart på sakene. Festivalen har hatt en enorm vekst, og i fjor gikk den med et solid overskudd. Arendals politikere er imponert, for kultur som går med overskudd er man ikke vant til der i gården.I særklasse

Det er en kjent sak at kultursponsing på Sørlandet - og i Norge - er en tung greie. Med en sponsing fra næringslivet på mer enn 30 prosent er Arendal Grieg-festival i særklasse i norsk sammenheng, i alle fall når vi snakker om musikkfestivaler innenfor det klassiske området.Festivalen begynte i 1993 som en lokal feiring av Grieg-jubileet. To entusiastiske kvinner sto bak, Oddveig Sandstad og Marianne Fjoran. Med sitt daglige virke ved den kommunale musikkskolen, så de muligheten for å lage en festival som inkluderte elevene, og som samtidig var en mulighet for å gi et større publikum i byen en vinterlig kulturopplevelse.I 1995, i festivalens tredje år, var det samlede budsjett på 220.000 kroner. De to damene uttalte den gang til Fædrelandsvennen at det var tungt å få næringslivet på banen, og at de skulle ønske næringslivet så potensialet som lå i et slikt arrangement.Formidabel vekst

Fem år senere er næringslivets andel av budsjettet større enn totalbudsjettet var i 1995. Næringslivets bidrag i år er på 250.000 kroner, og totalbudsjettet er 800.000. Man venter 4500 besøkende på arrangementene, og en del av disse er ansatte i de ulike bedriftene som på denne måten får nyte godt av bedriftenes engasjement i festivalen.En kan sammenligne med for eksempel Kirkefestspillene i Kristiansand, som i 1999 hadde et totalbudsjett på 2 millioner kroner og har eksistert i 29 år. Her er andelen næringslivsmidler på 15 prosent. Daglig leder av Kirkefestspillene, Nina Schei Ledang, sier det slik:- Næringslivssponsing er en vanvittig tung materie å jobbe i, men heldigvis finnes det konserner som har sett mulighetene. Vi har fått våre samarbeidspartnere i Kristiansand som vi er veldig takknemlige for. Jeg tror dette med næringslivets engasjement i kultur er særlig vanskelig i Norge, sett i forhold til på Kontinentet. Foreløpig har få norske bedrifter gjort det samme som utenlandske, nemlig skyve oppmerksomheten fra sport til kultur, mener Schei Ledang.«Sitter i telefonen»

— Hva er det dere gjør i Arendal siden dere lykkes så godt med å få næringslivet til å betale for kulturen?- Vi sitter i telefonen, svarer Per Reidar Spieler. - Det er et slit. Folk ringer jo ikke akkurat og tilbyr penger. Men gjennom de tre-fire årene vi har holdt på, har vi fått med flere og flere. Og når de først er inne, så blir de der. De ser at de får noe ordentlig igjen, i form av rimelige billetter til sine ansatte og forretningsforbindelser. Dermed blir festivaltiden i Arendal en tid for møter og konferanser, og for eksempel et internasjonalt firma som Gard vet å utnytte dette maksimalt, sier han.Han mener næringslivet i altfor liten grad fokuserer på bomiljø og rammebetingelser, og at kulturen er nødvendig for å øke livskvaliteten.Næringslivets ansvar

— Det er på en måte næringslivets ansvar å bidra til et godt liv. Det hjelper ikke med masse arbeidsplasser dersom stedet er trist å bo på. Hvorfor vil folk bo på Sørlandet? Jo, det er greit om sommeren, men ellers ikke så mye å samle på. Ved å gå inn i kulturlivet kan næringslivet gjøre Sørlandet attraktivt også resten av året.- Og hvordan gjør man det?- Den koblingen vi har her, mellom kulturentusiastene som har drevet fram festivalen, og vi næringslivsledere som kan tre støttende til, den fungerer godt. Men initiativet må komme fra den kunstneriske siden.