SYMFONISK POP
Chiaroscuro.
(Sponn train audio/Tuba)
Han har nettopp passert 20 år. Einar Stray fra Sandviken leverer likevel et album så full av moden musikk at det er grunn til å måpe, og tidvis også la seg begeistre. For det finnes få grenser i hans sangskriveri. Lytteren blir utfordret hele veien, og det lønner seg helt klart å lytte noen runder på dette sju låter lange albumet.
Det begynner sterkt med det over åtte minutter lange tittelkuttet. Låten «Chiaroscuro» er monumental, episk og dramatisk. En ren nytelse og en stor lytteopplevelse. Mye av resten er også bra, der Einar Stray gjerne duellerer med medvokalist Silje Halstensen i orkestrerte låter med sterk dynamikk. Ikke alle melodiene er like sterke, for av og til går Einar Stray litt for langt. Det blir litt for ambisiøst og pretensiøst for sitt eget beste.
Stray har spilt mye med Moddi. Han hjelper til også her. Disse to er i slekt stilmessig, men Einar Strays musikk er hakket tyngre og litt mer komplisert. Nå har han bevist hvor storslagen, orkestral, sakral og sterk musikk han er i stand til å skape. Neste gang kan han konsentrere seg om å lage enda sterkere melodier. Da vil Einar Stray entre podiet helt der oppe blant de store.