— Jeg har vært på videregående skoler og snakket om Camilla Collett som jeg jo har skrevet en biografi om. Elevene kjenner kanskje til kvinnebevegelsen som førte fram til stemmeretten i 1913, og at dette var den første bølgen av feminister. Men så spør jeg om de kjenner til de senere bølgene, og da blir det alltid stille, sier Line Baugstø.

Forfatteren fra Kristiansand har nettopp kommet ut med sin tiende roman «Fører av grå folkevogn, juli 1975». Her er handlingen lagt til Kristiansand og kvinneåret. De to hovedpersonene er søstre som slåss for å frigjøre seg fra vilkår og forventninger som kvinner i dag for det meste slipper å forholde seg til.

Viktig og vellykket

Dette er en kamp Baugstø opplever at de færreste unge vet noe om:

— Det er veldig overraskende hvis det ikke blir undervist om dette i skolen. Feministbevegelsen på syttitallet var en viktig og vellykket frigjøringskamp som endret hele samfunnet, sier Line Baugstø.

Hun tror det er politikk i veldig mye av det de fleste tenker på som personlige valg i livet.

— Mange er fremdeles helt avvisende til at det er annet enn personlige valg som ligger til grunn for at jenter utdanner seg til omsorgsyrker. Men så enkelt er det ikke. Vi blir påvirket av forhold rundt oss hele tida

Tilbakeslaget

«Fører av grå folkevogn, juli 1975», er en oppfølger til «Sommer uten brev» som kom i 2014. I sistnevnte er handlingen lagt til 1968, mens den nyeste foregår i 1975. Nå er Baugstø så smått i gang med den tredje boka i det som skal bli en trilogi.

— Der blir nok handlingen lagt til åttitallet og tilbakeslaget i kvinnekampen som kom da, sier Baugstø.

Hun har lenge vært vant til å leve i båsen «politisk forfatter», men det var ikke dette som var utgangspunktet hennes da hun skrev den første boka i trilogien.

— Jeg tenkte ikke at den skulle være en feministisk bok. Jeg ville skildre en personlig historie. Men når jeg skildrer en annen tid vil kontrasten til vår egen tid gjerne bli veldig tydelig, og da er det kanskje ikke så rart om det likevel blir oppfattet som politisk, sier hun.

Kritikken

Baugstø beskriver en brytningstid hvor kvinner som velger å jobbe blir sett som en dårlig mor, mens menn som klarer å bytte en bleie nærmest får stående applaus. Boka har ikke blitt udelt positivt mottatt av kritikerne. Stavanger Aftenblads anmelder Steinar Sivertsen skriver for eksempel:

«I klassisk nyfeministisk stil kommenteres manglende likestilling, kvinnelig frustrasjon, mannssjåvinisme og huslige gjøremål, barneoppdragelse og kvinnekamp, ensomhet, erotisk begjær, drømmer, løgner og økonomiske forskjeller.«

— Og dette er jo alt sammen ting som handler om selve livet, sier Baugstø.

Hun legger ikke skjul på at hun synes kritikken er urimelig:

— Selvsagt er dette OGSÅ en politisk bok. Men ennå har vi ikke klart å nøytralisere det skrekkbildet som ble skapt på åttitallet både av feminismen og den politiske litteraturen. Det må nå snart være mulig å skrive om disse temaene igjen uten at det skal bli sett på som belastende, sier Line Baugstø.