Den erfarne Irvingleser vil dra kjensel på stemningen: Billy Abbot er en gryende forfatterspire som går på en gutteskole i en liten by i Vermont. Romanen spenner bredt i tid, fra 50-tallet til i dag, og Billy vokser opp uten far – med en stefar som han er forelsket i. Forståelig nok ønsker Billy seg, når han endelig får eget bibliotekskort, en bok om "forelskelser i de gale personene". I samme øyeblikk omforelsker han seg i "den galeste av alle personer", nemlig bibliotekaren, og transen, Miss. Frost.

Billy er en åpen gutt – han spør og forteller, leser klassikerne og får stadig nye åpenbaringer om sin egen seksualitet. Karakterene viser seg alle å være slike åpne, hovedsakelig litterære figurer, som representerer – Irving selv omtaler dette som en politisk bok – ulike holdninger og tidsånder. Også de effektive dialogene har et preg av åpenhet, driv – vi skal et sted. Irving har noe på hjertet, en ode, en ode for toleranse.

Fra Billys opphold i New England og Europa, løper tankene mine over til våre egne rette gater og kvadratiske kvartaler, og mer eller mindre lukkede holdninger til noe så uvant, og for mange opprørende, som transseksualitet. Det slår meg hvilken makt en stor romanforfatter – når han gransker sin bifile karakter fra alle vinkler, med iver, humor og kløkt – har til å gjøre det hele tilforlatelig: Vi tiltrekkes av forskjellige ting (og kombinasjoner), er det så rart, da? Er ikke lyst og ulyst generelt litt rart, uforklarlig? "Seksuelt begjær er temmelig spesifikt", sier Billy til bestevenninnen Elaine, "og det er vanligvis ganske avgjørende."

I dette universet, som kan minne om vårt eget bare i burlesk utgave, er scenen og sceneteppet viktige elementer. Kjønnsrollespill visste de store dramatikerne, Shakespeare og Ibsen, å lage lek og kunst av – noe Irving tar videre. Dermed holder forfatteren, med sine nylig fylte 70, elegant live i amerikansk samtidslitteratur. Og har du først viklet seg inn i denne store, intrikate romanen, kan du stole på at Irving ror deg trygt i havn. Underforståelsen ligger i at det er på biblioteket det skjer. Litteraturen – andres historier – viser deg veien hjem til deg selv.