I april i fjor var jeg så heldig å bli med på en tur til Stockholm. Hvorfor har jeg ikke reist hit oftere, tenkte jeg, etter fire dager i denne Nordens kanskje aller vakreste by. På flyet fikk vi svenske aviser. En av dem omtalte en ny bok; "Handbok för glada gubbar". Omtalen var slik at jeg tenkte den boka vil jeg skaffe meg i Stockholm. Hvilket jeg gjorde – og jeg måtte i fire bokhandlere før de hadde den inne. De tre første var utsolgt. Siden har jeg hatt utrolig glede av denne boka.
Jeg har egentlig aldri vært noen leser av sånne "selvhjelpsbøker" som skal hjelpe oss å utvikle ulike sider av oss selv, gi oss velvære, styrke selvtilliten, øke produktiviteten og så videre. Men denne boka bare falt jeg for. Fullstendig. Og det rare er at den jo ikke forteller oss noe vi ikke vet fra før. Men den setter ting i system og perspektiv, og det er slike perspektiver vi trenger i blant, for å orientere oss riktig i tilværelsens mange krumspring.
"Jeg er fornøyd, fornøyd med å endelig bestemme over mitt liv og min tid og fornøyd med å samle de krefter i meg som ennå fins. Jeg håper at jeg skal få ti gode år til, men man vet aldri, så det gjelder å nyte hver eneste dag" heter det i begynnelsen av boka. "Å bli pensjonert er det siste, store oppbruddet i livet" heter det videre, og med det som utgangspunkt kommer en masse positive refleksjoner. Forfatterens hensikt er å hjelpe leseren til ikke å bli en "sur, gammel gubbe", som han mener det fins litt for mange av i Sverige og sakens også da i Norge og Danmark, for eksempel. Selv om han seriøst foreslår at gamle svensker bør prøve å leve litt mer som dansker, fordi han mener dansker er mer fornøyde enn svensker. Noe vil vel som nordmenn kan gi ham en smule rett i. Ellers står det som sagt lite nytt i denne boka. Men veldig mye er sagt rett ut, på en måte som vekker ettertanke hos leseren.
Det viktigste rådet er:
Bli en glad gubbe. "Derfor bør du begynne hver dag med å smile til den gubben du møter i baderomsspeilen. Det er på tide å sette pris på den du er blitt", skriver han, og når han ser nøye etter i speilen ser han den gutten som begynte på barneskolen en dag for mer enn 60 år siden. Så kommer råd om hvordan man forholder seg til den tidligere arbeidsplassen, til familien, til barn og barnebarn. Ikke oppsøk din gamle arbeidsplass. Respekter dine barns familieliv, og ikke bland deg for mye. Det er bedre å gi neste generasjon penger med varme hender, enn med kalde, sier han, og det er jo bare så utrolig riktig.
Med andre ord: Er du nybakt pensjonist, eller godt over 60 og strever med å nyte livet: Søk hjelp hos Dag Sebastian Ahlander.
Han har litt av hvert å lære bort.
