Hun er i en unik posisjon , og har sikkert tilgang til alt hun måtte ønske seg av sangskrivere, musikere og produsenter. Da kan man lett miste gangsynet.

For det trykkes på for mange knapper her. Lydbildet og produksjonen framstår som overdådig og pompøs, og når Christina Aguilera i tillegg skal vise hvilken fantastisk vokalist hun er, så blir i meste laget.

christinaaguilera.jpg

Høydepunktet er faktisk den nakne balladen "Blank Page", der hun bare har tangenter bak seg. Du verden for en stemme hun har. Men det hjelper lite når låtene er masete og gjennomsnittlige. Slik er mesteparten av "Lotus". Men en og annen gang funker det svulstige også; slik som på balladen "Just A Fool", med Blake Shelton på duettvokal. Christina Aguilera sitt femte studioalbum er med andre ord full av for mye glamour og glasur, og for lite dybde og interessant innhold.