Leena Lander:
Den glade hemkomstens boplatser
Roman
Oversatt til svensk av Camilla Frostell
Albert Bonniers Forlag 1999
Den 44-årige finske Leena Lander er en av Finlands kjente forfattere, har skrevet ti romaner og ble i 1993 nominert til Finlandiaprisen. "Den glade hemkomstens boplatser" er en bok aktuell også i dag. Den er historie og forteller om et krigsbarn som kommer tilbake til Finland fra Sverige og blir et tilsynelatende foreldreløst og navnløst barn på et barnehjem. Hun kan ikke engang feire bursdag, noe de andre barna synes er urettferdig. Hanna kaller de henne, og hun blir nær venninne til den jevngamle Lys, datteren til teologen Mikael Bergman og hans familie, som har arbeidet i Afrika, men ble sendt hjem på grunn av Bergmans klanderverdige oppførsel. Etter åtte år forsvinner Hanna. Hvorfor og hvordan? Står en eller flere bak forsvinningen? "Vad vil m¿nniskan?" spør en av personene. Nettopp det forfatterinnen vil at leseren skal spørre seg selv om, og hun oppnår det hun ønsker. Vi tror på menneskene i romanen. De er alle skildret med forståelse, ikke minst de mest tragiske. Likevel skaper de spenning. Og handlingen drives hele tiden fremover. Ikke bare Hanna har sin historie. Også Lys har en fortid som leseren etter hvert får innsyn i. Et eller annet sted lever en sønn hun fikk som tenåring. Han ble like etter fødselen adoptert bort og har aldri hatt kontakt med noen av foreldrene. romanen nærmer seg en kriminalhistorie, men over hele historien ligger et drag av eventyr. Formidlet på en poetisk måte. "Solen har blivit kall og hela livet har krympt i hop til en r¿cka långsamma, grå dagar och ¿nnu mer slatsrukna kv¿llar," skriver Leena Lander, og dermed får leseren et gløtt bak den realistiske handlingen. Menneskeskildringene er klare og vare på en gang. Slutten er overraskende, men også en logisk følge av de forskjellige handlingene leseren etter hvert finner en felles linje i. Forfatterinnen behersker sitt skrivehåndverk. "Den glade hemkomstens boplatser" er en velkomponert bok, som kanskje kunne tålt en viss innstramming, men som er en nådeløs avsløring om en hjemkomst som ikke ble så glad mange hadde ventet. Det virket naturlig at leseren dras fram og tilbake i tid. At vi følger personene i 35 år. Og at Hannas hjemkomst til et fedreland ikke blir den glade hjemkomsten en skulle ventet. Noen hjemkomster blir som det hjemløse barnets. Aase Foss Abrahamsen(May 6 1999 12:49)