— Stå helt stille! Føl makten dere har, roper Alexandra Broeder. Ute på gulvet står sju barn i tiårsalderen urørlige med armene rett ned og ser tomt på medinstruktør Nikita Oldert. Hun har snudd seg brått for å se om «spøkelsesbarna» har kommet nærmere henne.

Skuespillergruppa er satt sammen for anledningen av Cheryl Macdonald på Rosegården Teaterhus. Sist uke startet de øvingene til flere små overraskelsesopptredener til uka på Sand internasjonale scenekunstfestival for barn og unge.

Festivalen er tidligere kjent som Assitej-festivalen, og arrangeres i år for 11. gang. Fra 6. til 10. oktober skal en rekke teatergrupper og aktører fra Norge, Belgia, Australia og Nederland opptre på Kilden, festningen, Aladdin og gamle Kristiansand teater.

Hitchcock

Barneteatergruppa som Alexandra Broeder instruerer foran opptreden på Sand-festivalen. Foran f.v. Oda Elise Nybro (11), Emilie Waage Larsen (10), Sara Nygård (9), Mille Halvorsen (10). Andre rekke f.v. Sammy S. S. Troxel (11), Thea Amalie Tambini (10), Marcus Fauske Skisland (10). Bak f.v. instruktørene Alexandra Broeder, Cheryl Macdonalg og Nikita Oldert. Foto: Torgeir Eikeland

Og den prisbelønte regissøren Alexandra Broeder fra Nederland er en av de utenlandske kapasitetene festivalen er mest stolt over å ha fått hit. Selv sier hun:— Jeg har jobbet i ti år med å lage teater for voksne med barneskuespillere. Det kan være fristende å kalle det «horror-teater», men det synes jeg blir litt for billig. En avis skrev engang om meg at «Det Alfred Hitchcock får til med fugler klarer Alexandra Broeder å få til med barn», ler Broeder i en av pausene.

Gråt

Ute i salen i Rosegården teaterhus har gruppa på sju igjen forvandlet seg til levende, leende barn etter å ha gått fullt og helt inn i spøkelsesrollen under øvingene.

— Ja, det er gøy å være skummel, bekrefter Thea Amalie Tambini (10).

— Folk oppfører seg rart når et barn stiller seg opp og stirrer på dem, og for mange vekker det sterke følelser. Noen ganger har folk faktisk begynt å gråte, men hvis vi skal få til det må vi nok jobbe lenger med et prosjekt enn vi har anledning til her. Det jeg holder på med nå er å spille spill med barna som føles som en lek for dem, og så tar vi det videre derfra, sier Broeder.

Ikke som barn

— Hva vil du oppnå hos publikum?

— Når et barn stiller seg opp og ser på meg blir jeg alltid veldig oppmerksom på meg selv og hvordan jeg fremstår. Jeg lurer på hva de ser og jeg minnes på hvor langt unna min egen barndom er. Jeg lurer på hva barnet ser, eller jeg kan komme til å tenke på at jeg ikke har barn selv. Og hva skjer så dersom barnet plutselig ikke oppfører seg som et barn, spør Broeder.

Opptrapping

Men det blir langt fra bare skrekk og gru på Sand-festivalen.

I løpet av uka skal for eksempel Christiansholm festning bli til «Paper planet» i regi av den australske gruppa Polyglot theatre.

— Til dette prosjektet skal vi også ha hjelp av den lokale utøveren Theis Irgens. Vi har dessuten store forventninger til den nederlandske forestillingen «The day the parrot had something to say for himself». Her er popkometen Daniel Kvammen med som medlem av ensemblet, sier daglig leder Hilde Annette Aakre i Assitej Norge.

Festivalen har tidligere vært arrangert annethvert år, men skal fra i år avvikles årlig med betydelig bedre økonomi enn før. Dette skyldes blant annet at Assitej har kommet inn på statsbudsjettet, og at Cultiva i år gir 800.000 kroner til festivalen.