Selve innpakningen til denne dobbelt-cd-en er som en bok. Du åpner den, til venstre ligger to skiver med bunad-dame på, og til høyre åpner boken seg, og med den en verden av historisk viten og kunnen, alderdommelige fortellinger og alderdommelige bilder, fotos fra Vidar Landes egne familiealbum, og nøyaktige opptegnelser om hver eneste slått eller låt av de samlede 63 spor på utgivelsen.
Han har så inderlig rett, den engelske kritikeren som i en omtale av denne utgivelsen skrev at «den som tror to timer med felemusikk er for mye, må tro om igjen». Jeg har selv hatt Sordølen til frokostledsagelse i flere dager, og jeg opplever at frokosten har en tendens til å bli utillatelig lang. For det er så spennende å høre på.
Selvsagt må man lese fortellingen om Sordølen. Og med den som bakgrunn, får jeg så slåttestevet Sordølen slik Gunnhild Tømmerås synger det. Deretter spiller Vidar Lande, først Den gamle Sordølen på vanlig fele, dernest Frøyrakssordølen på vanlig fele, så Sordølen på hardingfele og dernest enda en Sordølen etter Sigurd Sordal, så en etter Knut Hedde, før Tømmerås trår til med et nytt stev.
På denne måten vises sammenhengen mellom sangen, melodien og feleslåtten, og altså den alderdommelige spillemåten som Vidar Lande representerer — så tydelig som ønskelig. Det er som om en blir med spillemannen på oppdagelsesferd i gamle toner og gamle måter, og i gamle sagn og fortellinger. Lande har rett og slett begått en pedagogisk fulltreffer. Han kan komme til å overbevise mange om at feleslåtter er både vakre og interessante.
La meg så tilføye at heftet også har engelsk tekst, og at hele produksjonen dermed er en fantastisk gave å sende vestover til USA for alle som av og til har sånne behov.
Emil Otto Syvertsen
FOLKEMUSIKK
Vidar Lande med gjesteartist Gunhild Tømmerås: Sordølen. Slåtter og stev fra Setesdal.
Etnisk Musikklubb