GRIMSTAD: — Vet dere hvilken seng Henrik Ibsen lå i?Konstituert leder for Ibsenhuset i Grimstad, Rolf Erik Nilsen, står foran to senger i «vaktstuen» i husets første etasje og smiler lurt.Han har sikkert fått galt svart mange hundre ganger. Så også denne gangen.- Han lå i den til høyre, denne slagbenken ved vinduet. Den andre, finere sengen var forbeholdt arbeidsgiveren når han var på vakt, forklarer Nilsen og fortsetter: - Ved denne skrivepulten satt han og skrev dikt til jenter i Grimstad.Jo da, sporene etter verdens mest berømte nordmann kan man fortsatt studere i Grimstad. Det var i denne byen han bodde i seks viktige ungdomsår, og det var her han ble klar over at han ville bli dikter. Her skrev han sitt første skuespill, Catilina, det som naturlig ble første forestilling i Fjæreheia i 1993 og 1994. Jubileum

Denne uken ble det markert at det er 175 år siden Ibsen ble født. Ny og omfattende bok om hele forfatterskapet er presentert av professor Bjørn Hemmer, fakkeltog har vært arrangert i Oslo og stor jubileumsfeiring er nettopp påbegynt i fødebyen Skien. I Ibsenhuset i Grimstad har livet imidlertid gått som normalt.- Dette er nå først og fremst Skiens feiring, sier Nilsen. Men senere i år skal det skje mye i byen der Henrik Ibsen en gang bodde og arbeidet. I slutten av mai blir det spesielle Ibsen- og Hamsun-dager for ungdom, både for elever i 10. klasse og på gymnaset, hvor kjente teaterkunstnere vil delta. I august er arrangementet Ibseniana i år utvidet til å bli Hamsun- og Ibsen-dager, og gjennom høsten blir det en lang rekke foredrag/forestillinger med blant andre Lise Fjeldstad, Tom Remlov samt professorene Atle Kittang og Vidis Ystad. Disse arrangementene vil finne sted i alle de tre norske Ibsenmuseene - i Oslo, i Skien og i Grimstad - som nå har utviklet et godt samarbeid. Apoteket

Men fortsatt er det anledning for alle til å besøke Ibsenhuset i Grimstad, dette litt skjeve, sjarmerende hvite huset som ble apotek i 1847. Siden var det i en periode brennevinsutsalg her, men nå inneholder det både Ibsen-samlingene og Grimstad bymuseum. I vintersesongen er det riktignok bare åpent om formiddagen og ellers etter avtale, men i sommersesongen er åpningstidene romslige. Og da er til sammen 68 sommervakter klare til å fortelle om disse seks årene i byens historie - fra 1844 til 1850. Det er så utrolig mye å fortelle. Gjennom årene har både forskere og Ibsen-entusiaster snudd på omtrent hver stein i lokalmiljøet, undersøkt omtrent hvert komma i det skriftlige materialet unge Ibsen etterlot seg. Til og med den gamle boksamlingen til Grimstad bibliotek, som står i annen etasje i Ibsenhuset, er saumfart av forskere for å se om det finnes noe her som Ibsen muligens har lest og blitt inspirert av.Men så vidt museumsleder Nilsen vet, så er det ikke trukket noen sikre konklusjoner av akkurat det prosjektet. Sønn med tjenestepiken

Det var ikke gamle karen som forlot Skien med kystruten «Lykkens Prøve» i slutten av desember 1843, for å legge ut på en fire dagers seilas til Grimstad. Det var tre måneder før han fylte 16 år, og det var faren, Knud Ibsen, som sendte ham til sørlandsbyen for å bli apotekerlærling. - Når jeg forteller om alderen hans til skoleelever som kommer på omvisning, blir de straks mer interessert, sier museumslederen. - De skjønner plutselig at han var jo som en av dem - opptatt av det som unge alltid er opptatt av - blant annet det annet kjønn.Så interessert i akkurat det var unge Henrik at han under Grimstad-oppholdet fikk en sønn. Den ti år eldre tjenestepiken, Else Sophie Birkedalen, fødte sønnen som ble døpt Hans Jacob Hendrichssen Birkedalen. Han fikk imidlertid ingen arvinger og endte sine dager som smed i Lillesand.Men først kom Henrik i tjeneste hos Jens Arup Reimann, innehaver av en nystartet forretning i Storgaten. Reimann var både apoteker og poståpner i en by med 800 innbyggere, og et sentrum som var ganske likt det vi ser i dag. I dette huset var Henrik Ibsen apotekerlærling fram til 1847. Deretter flyttet apoteket til et annet hus med ny eier. Alle disse husene{hellip}

Det er altså litt komplisert, dette med disse husene i Grimstad. For en utenforstående blir det vel mye å holde styr på. Vi tar det derfor en gang til, og det kan være greit å lese neste avsnitt langsomt:Vi har altså å gjøre med to bygninger som har inneholdt apotek og hvor Ibsen har arbeidet. I tillegg står jo Apotekergården med fin restaurant svært synlig i Grimstads hovedgate og bidrar til litt forvirring hos ukjente. Men Apotekergården har altså ingenting med Ibsen å gjøre, for her ble det opprettet apotek først i 1853 - og det var tre år etter at Ibsen hadde forlatt byen. Huset som heter Reimanngården, er det samme som rommet Ibsens første apotek. Men for å gjøre det enda mer komplisert, så ble altså Reimanngården revet i 1958, men gjenoppført i nærheten, nær opp til sin opprinnelige form. Huset eies i dag av Grimstad kommune, som igjen leier det ut til Grimstad Kunstforening. Men det andre apoteket hvor Ibsen jobbet, er altså blitt museum. Det er det som nå heter Ibsenhuset og Grimstad bymuseum - og det er der Karl Erik Nilsen stadig står og tar imot interesserte gjester.Var det klart? Sikkert? Da går vi videreInne i Ibsenhuset viser Nilsen alle apotekskuffene som Ibsens hender har berørt, de ti bildene som unge Ibsen laget, han viser Ibsens hatt og frakk - og ikke minst viser han oss spisestuen som har vært så omstridt. Det dreier seg om bord med 12 stoler, buffet, anretningsbord, kandelabre og lysekrone. Alt dette sto opprinnelig i Ibsens hjem i Arbiens gate i Oslo. Da Ibsens enke døde i 1914, ble gjenstandene spredd gjennom donasjoner fra Ibsens sønn, Sigurd. Spisestuen ble gitt til Grimstad, mens Telemark Museum i Skien fikk andre ting. Siden er det kommet sterke ønsker om å tilbakeføre spisestuen til museet i Ibsens Oslo-leilighet. Grimstad kommunestyre har i prinsippet gått med på slik tilbakeføring, forutsatt at det gis en betydelig kompensasjon. Diskusjoner

Men det er ikke bare ting med støv på som vekker interesse i Ibsenhuset. - Ungdommer som ikke har noen spesiell interesse for Ibsen, begynner å våkne når jeg forteller om filmen Haisommer, sier Nilsen. - Den har de fleste sett, og da trekker jeg parallellen til En folkefiende og doktor Stockmann - om helseadvarsler som blir overhørt fordi økonomiske interesser kan bli skadelidende. Da er plutselig Ibsen aktuell og forståelig, sier han.Slike diskusjoner med skoleelever foregår gjerne i det som kalles Terje Vigen-rommet, møblert med sittegruppe designet av Le Corbusier og med utstyr til å avspille de mange cd-platene med Ibsen-skuespill. Samt opplesninger av diktet Terje Vigen.Og nettopp Terje Vigen er blitt diskutert intenst siden 11. september. Temaer som hat og tilgivelse har fått ny aktualitet. De unge blir engasjert i både dette og fortellingene fra apotekerlærlingens fritid. Da var apoteket rene godteributikken hvor man selv kunne blande godsaker - inkludert brennevin til heftige shots. Henrik og vennene hadde visstnok mange fine stunder der.- Din egen sterkeste Ibsen-opplevelse, Nilsen?Det er alltid flott å overvære den årlige opplesningen av Terje Vigen på Hesnesøya. Men i fjor ble det meget spesielt, det var da skuespiller Bjarte Hjelmeland fremførte diktet så intenst - og dro så voldsomt til på slutten at jeg begynte å grine. Ja, selv om jeg har hørt dette så mange ganger, så strømmet tårene. Mange andre opplevde det også sånn. Det var helt rart.svein.h.moe@fedrelandsvennen.no