I flere år har selskapet jobbet for å etablere seg her i landet. Fire butikker måtte pakke sammen og flytte på seg for at den ideelle adressen skulle bli ledig. Lørdag 25. november åpnes dørene i Akersgata 20 for handlelystne nordmenn. Torsdag slapp utvalgt presse inn for å beskue brune vesker og monogrammer i hopetall.

Vakter

Den røde løperen er selvsagt lagt ut. Sikkerhetsvaktene er på plass og en godt voksen blondine er påtatt streng med å sjekke om navnet ditt står på gjestelisten. Synet av et par titalls småhysteriske tenåringsjenter som henger rundt vaktene forklarer sikkerhetsopplegget. Dette er eksklusivitet som ikke er dagligdags for nordmenn. Vel inne i butikken er mangelen på prislapper et sikkert tegn på at her kan man svi av store summer. Alle priser er kun på forespørsel, men her handler de som ikke trenger å spørre om prisen før kortet trekkes. Hva med for eksempel et hunde-halsbånd til 1500,-? Eller en koffert til 32 000,-? Skulle du ønske initialene dine sydd inn blir vi opplyst at det finnes ingen øvre grense for hva kofferten kan koste. Hos Louis Vuitton får du det som du vil. Så lenge du betaler.

Butikken er relativt liten, men skal til enhver tid ha syv selgere til å hjelpe deg. I ukevis har de vært på opplæring i London. De har fått innføring i produktene, kundebehandling og selvsagt blitt fortalt hvordan en selger skal se ut. Her er det ingen store smykker, og piercinger er blitt fjernet. Ingenting skal ta oppmerksomheten fra varene.

Overdådig

Til champagne og kanapeer får vi servert historien om franskmannen Louis som ville lage robuste kofferter. Over 150 år senere er kanskje koffertene like robuste, men først og fremst er de blitt et symbol for overdådig luksus. Kanskje søker man det genuine ved at merket er kjent for det totale fraværet av automatisk produksjon. En annen grunn er selvsagt det velkjente monogrammet.

Selskapets egne undersøkelser viser at når nordmenn handler luksus i utlandet, så skal det ha varer som synlig signaliserer luksus. Det er bakgrunnen for hvilke vesker som er å finne i Oslo-butikken. Jo synligere logo, jo mer handler nordmenn.

Kremen av norske kvinnelige redaktører hilser på hverandre, smiler og drikker sprudlevann. Presseansvarlig Annette Stai er venner med alle.

Jeg rusler ut i Oslo-regnet. Og tenåringene ser lengselsfulgt etter min lille brune gave-pose.