OSLO: — Jeg bruker lommene i tiden, som mange ikke ser. Jeg skriver på bussen, på do og i lunsjen, forteller Kjell Ivar Sandvik.42-åringen fra Kristiansand er juridisk rådgiver i Riksrevisjonen. I vår debuterte han med to bøker. Bob Dylan. En vei til din dør er en bok med gjendiktninger av Dylans tekster. Samtidig ga Sandvik ut egne dikt i samlingen Alternativt forlate hverandre. Begge bøkene har fått fine kritikker. I fire år har dobbeltdebutanten ridd på tre hester. Han er jurist, familiefar og poet. - Bokprosjektet var det viktigste i hverdagen, skrivingen opptok meg mer enn noe annet. Mine tre barn er selvfølgelig det viktigste i livet, men det er ikke sikkert jeg alltid klarte å etterleve det. I perioder var jeg nok en komplisert person, men de som lever rundt meg ble etter hvert også revet med av begeistring, sier poeten.Hjemme på loftet sang han sammen med Bob Dylan. Han satte viserockerens plater på anlegget og nynnet med for å teste tekstene til musikk. Én dag oppdaget Sandvik at de to yngste barna, Johanne og Jakob, trallet Dylantekster på norsk. De demonstrerte at pappa var på riktig vei.- Det var veldig inspirerende å høre at de ble fenget. Dessuten er det gøy å høre en 4-åring synge om kompleks kjærlighet, smiler Sandvik.Det var aldri meningen å skrive to bøker. Juristen var først og fremst bestemt på å utgi et utvalg av Dylans tekster på norsk. - Jeg har skrevet bøkene parallelt. Det var ikke planlagt, jeg skulle bare skrive én bok. Kanskje det var følelsen av å være låst i gjendiktningsformatet som gjorde at jeg måtte gjøre noe eget. Slik fungerte tekstene som en terapi i forhold til hverandre, forteller 42-åringen.Arbeidet med diktsamlingene skulle ta fire år. Det var Dylans tekster som skapte mest hodebry. Noen tekster tok flere måneder, andre et år før Sandvik var fornøyd.- Jeg har prøvd å få til det umulige. Det er så mange kabaler som må gå opp. Rim, rytme, innhold og ordenes klang skal stemme, sier han.- Fikk du det til?- Det er ingen sak å finne et enkelt rim, men jeg måtte jakte veldig lenge før jeg følte at jeg var på Dylans nivå. For å komme dit måtte jeg være dikter i større grad enn oversetter. Det viktigste er at min versjon vekker de samme følelsene som originalversjonen, sier Sandvik.Han var bare tjue dager gammel da Bob Dylans første plate ble utgitt, men husker godt hvordan han ble fenget som 16-åring.- Bestekameraten til broren min bodde i samme gate som oss. Det var sommeren 1978. Med vinduene åpne og store høyttalere spilte han Dylans nye plate Street legal på full guffe hele sommeren. Naboene ergret seg over dette desibeltyranniet, men jeg ble nysgjerrig. Det var tekstene som fikk meg til å stanse opp, de inneholdt så mange ord, minnes han. Låst

Det er ikke bare musikeren Dylan som har betydd noe for Sandvik. Også personen.- Det har vært en sterk opplevelse å grave seg innover i Dylans univers. Jeg har kjent meg igjen i mange av hans oppturer og nedturer. Enkelte tekstlandskaper tumlet jeg så lenge rundt i, at jeg noen ganger fikk smårare tanker om at jeg ikke ville finne ut igjen, forteller han.Engasjementet hadde sin pris. Sandvik var på evig jakt etter ledige øyeblikk hvor han kunne dikte.- Jeg gikk bestandig med noen ord på et papir i baklommen eller en linje jeg strevde med rablet på håndbaken. Jeg ble ordleter og setningsdetektiv. Døgnrytmen ble ødelagt, for hver gang jeg var nære ved å få til enda noen nye linjer, våget jeg ikke legge meg, sier poeten.28 sanger ble det til slutt. Sandvik har vært i mange Dylan-rom. Hos den urolige, den søkende, den gåtefulle, den deprimerte, den bitre og den glade.- Dylan skriver om kjærlighet mer enn noe annet. Da jeg begynte å dikte, skjedde det alvorlige ting i mitt eget liv. Dylans landskap med brudd, sjalusi og bitterhet hadde mange paralleller til min hverdag i perioden jeg skrev, forteller Sandvik.- Hvordan var det å arbeide med tekster som berørte ditt eget følelsesliv?- En forfattervenn sa til meg en gang at for å lykkes med gjendiktning, må man få til et personlig trykk. Gjenkjennelsen får meg til å gløde, sier poeten. Flytte fjell

Det var en lang prosess å få originalforlagenes godkjenning før Dylans tekster kunne utgis på norsk. Samtidig som Sandvik fikk ja, fikk Jan Erik Vold nei. Tjue år tidligere hadde Vold gitt ut gjendiktning av Dylans tidlige produksjon. Forfatteren Håvard Rem har også gjendiktet viserockerens tekster.- Jeg er ikke begeistret for deres arbeid. Jeg respekterer dem, men måtte gjøre det helt annerledes. Vold har plassert Bob Dylan på Oslos østkant. Rem har dratt Gro Harlem og norske fjell inn i det dylanske univers. Det er som å røve Alf Prøysen fra Norge. Jeg måtte ta Dylan tilbake til Amerika hvor han hører hjemme, sier Sandvik bestemt.Dobbeltdebutanten ser på de to bøkene som søsken. Han gikk svanger med de samtidig. De handler begge om den ubegripelige kjærligheten.- Begge bøkene inneholder 28 tekster, hvorfor det?- Du, det oppdaget jeg selv for bare kort tid siden. Det må være en magisk tilfeldighet. Eller som Bob Dylan ville sagt; a simple twist of faith, smiler Sandvik.Det var meningen at sanghelten skulle få siste ordet i dette intervjuet, men så ønsker poeten seg et siste spørsmål.- Du må spørre meg hvordan jeg fikk interesse for litteratur.- Ja, hvordan begynte det?- Som tenåring var jeg totalt uinteressert i bøker til min mors store fortvilelse. Hun jobbet tjue år i Berges bokhandel i Markens. Én dag kom mamma hjem fra jobb med Hamsuns Pan og ba meg lese den. Da jeg protesterte, bestakk hun meg med femti kroner som var mye den gangen. Til mamma sa jeg at boken var pyton, men jeg sluttet aldri å tenke på den. Det var hun som åpnet døren til litteraturens univers.