KRISTIANSAND: På Høgskolen i Agder sitter førsteamanuensis Rolf Romøren og leser gamle guttebøker. Hans prosjekt heter «Gutteboka i mellomkrigstida — tekst og institusjon». Det siste betyr at han ikke bare tar for seg selve bøkene, men også kulturen som eksisterte rundt dem.Det var den tiden da gutter leste mer enn jenter, inspirert av blant annet følgende poetiske slagord: «Hvis gode venner du søker, les Windju Simonsens bøker!»For historien om gutteboka på 20- og 30-tallet er i høyeste grad historien om Windju Simonsens forlag som fra 1927 til utbruddet av andre verdenskrig utga 107 guttebøker, hvorav halvparten var norske og en tredjedel danske. Bøkene ble solgt i til sammen tre kvart million eksemplarer. Fant deler av arkiv

For en del år siden fikk Romøren via ganske kronglete omveier tak i deler av arkivet til bokhandlerforleggeren, og dermed til noe av kulturen rundt disse bøkene. Her er mer enn kalkyler og korrespondanse, blant annet alle vurderingene av 85 innsendte manus til en guttebokkonkurranse i 1932.De norske forfatterne til Windju kom fra alle kanter av landet, og fra vår landsdel bidro Olaf Rynning Tønnesen fra Flekkefjord, Einar Spang fra Mandal og William Avenstroup fra Kristiansand. Men det var også Windju Simonsen som først utga Tarzan-bøkene på norsk. Det sikret økonomien i forlaget. Riktignok utga han bare 11 av de 23 bøkene som Edgar Rice Burroughs skrev. Etter hvert syntes han kvaliteten ble for dårlig, så han stoppet der.Kvalitet og god moral var viktig for denne guttebokforleggeren. Bare 21 år gammel startet han i 1914 bokhandel i Parkveien i Oslo. Han ble kommisjonær for et dansk forlag som hadde spesialisert seg på kvalitetslitteratur for barn, og han importerte bøker på dansk til det norske markedet. Men på 1920-tallet sluttet norske barn å lese bøker på dansk, og i 1927 kom den første boka om den danske folkehøyskolegutten Flemming i serien «Windju Simonsens guttebøker».- Windju Simonsen var en estet som la mye arbeid i selve bokutstyret, forteller Romøren. - Det skulle være godt trykkepapir, solid innbinding, vakkert dekorerte grønne bokrygger, fem strektegninger i hver bok samt omslagsbilde i farger av utvalgte illustratører. Bøkene skulle være på rundt 160 sider.Konsulentene hans var en lektor og en teologisk kandidat, begge med tilknytning til speiderbevegelsen. Og i forlagsreklamen i gutte- og speidermagasinene avbildes gutter på tur med bok i sekken. Budskapet var vel at først levde de sitt eget villmarksliv og så kunne de lese om andres etterpå. I «Speidersaga» av Nils Johan Rud, for eksempel. Solidaritet med undertrykte

— Hva slags holdninger avspeiles i bøkene?- Her var det nok mer av ridderlighet enn av lidderlighet. Mange norske forfattere skrev om opplevelser i fjerne land, man ville gjerne finne fram til verdens ytterkanter, og på ferden dro en gjerne fordel av de siste tekniske nyvinninger som fly og luftskip, samt raske biler og båter. Gutter var - som i dag - på lag med moderniteten.De engelske guttebøkene avspeilte ofte imperialistiske holdninger, mens de norske bar preg av at vi var et lite land. Vi kunne koste på oss å solidarisere oss med de undertrykte. I flere bøker inngår de norske heltene allianser med andre lands urbefolkninger. Det var blant annet forfatter Avenstroup fra Kristiansand et eksempel på, da han skrev om unge kristiansandsgutter på eventyr i Øst-Afrika. Skurkene der er arabiske kvegtyver. De sorte, derimot, er sympatiske naturbarn, som de selv.Men kjærlighet og romantikk var tabu, det skulle man ikke ha i guttebøker. Da danske Flemming, som det ble skrevet mange bøker om, etter hvert ble så voksen at han begynte å interessere seg for jenter, da var det slutt på interessen blant norske guttelesere.- Hvorfor stoppet denne guttebokserien?- Fordi konkurransen med Gyldendal, GGG-bøkene fra 1936, ble for hard. Windju Simonsen som var raus med forfatterhonorarer og påpasselig med bokutstyret, solgte sine bøker for tre kroner per stykk. Gyldendal satset i starten på dårligere papir og billigere oversettelser, og dumpet prisen til 1,50. Lesing var fremtidsrettet

— I dag er det flere jenter enn gutter som leser bøker. Hvorfor var det omvendt i mellomkrigstiden?- Det kan ha mange årsaker, men man skal ikke se bort fra at gutter hadde mer fritid til å lese den gangen. Jenter hadde nok flere oppgaver i hjemmene.En annen viktig årsak var nok at det å lese ble oppfattet som fremtidsrettet - som en nøkkel til en lys og suksessrik framtid for guttene. Det slo faktisk til for mange av de unge håpefulle som sendte inn manus til forlaget som tenåringer. Det er mange kjente navn i arkivene, særlig journalister, redaktører og akademikere.Windju drev på den måten en hel forfatter- og skribentskole. Alle fikk kyndig tilbakemelding fra forlagets konsulenter i løpet av en uke, om en så bare var fjorten år, sier Romøren.