Dette er en av de mange sterke filmscenene vi har i vente denne høsten, vi som liker å gå på kino.I høst er det mye spennende å vente på — for eksempel Elling nummer to, Matrix nummer tre, og ikke minst på tredje film om Frodo og kompisene - filmen som skal avslutte tidenes filmsuksess, «Ringenes herre».Det blir sikkert storveis, alt sammen.Elling kommer nok til å gjøre mye sjarmerende rart der nede i Syden sammen med mor. Menneskehetens frelser, Neo, skal antakelig beseire de onde maskinene, og Frodo får med stor sannsynlighet kastet den besværlige ringen ned i ildhavet på Dommedagsfjellet.Det vil sikkert buldre fælt.Men lyden av et trekkspill i heftig polkatakt kan likevel gripe mer.Den unge kvinnen er pasient på et russisk sykehus for sinnslidende midt på 90-tallet, et sykehus som ligger i kampsonen mellom russiske og tsjetsjenske opprørsstyrker. «Dårekisten» heter filmen, og den ble presentert på filmfestivalen i Haugesund i forrige uke med regissør Andrei Konchalovsky og hans ektefelle, hovedrolleinnehaver Julia Vysotsky, til stede. I denne filmen vet man egentlig ikke hvem som er de virkelig syke, pasientene på sykehuset eller de krigførende partene. Og i kvinnens sinn synger popsangeren Bryan Adams smektende om kjærligheten.For mange er dette den største filmopplevelsen siden «Gjøkeredet».Den 66 år gamle Konchalovsky har hatt en bemerkelsesverdig filmkarriere. Først laget han filmer i sitt hjemland, og siden dro han til Hollywood for blant annet å regissere actionkassikeren «Runaway Train» samt «Tango og Cash». Men han fant seg ikke til rette med arbeidsforholdene i Hollywood, kravene om økonomisk suksess på bekostning av kunstnerisk frihet ble for store. Konchalovsky valgte å vende tilbake til Russland på begynnelsen av 90-tallet, og har der laget filmer hvor han selv har full kontroll. En slik filmskaper kalles gjerne for en auteur. Mange av dem kan være ganske sære, og noen kan være omtrent geniale. Den sistnevnte gruppen gir oss de helt store filmoppevelsene, det er i den gruppen blant annet Woody Allen hører hjemme. Han er for tiden på filmfestival i Venezia med sin nye film, «Anything Else», en film som foreløpig ikke har fått noen norsk premieredato.Det har derimot filmen fra en annen stor auteur fått. Lars von Triers «Dogville» med Nicole Kidman i hovedrolle og som nylig ble presentert i Haugesund, kommer til Kristiansand allerede førstkommende fredag. Nok en dansk filmskaper, Per Fly, vakte også stor begeistring i Haugesund med filmen «Arven». Ghita Nørby og Ulrich Thomsen (han som spilte sønnen som holdt tale i «Festen») har hovedrollene i et sterkt familiedrama fra et sofistikert, infamt og kaldt forretningsliv. Den kommer 19. september.Fra Haugesund-festivalen må også nevnes en begavet tysk filmskaper. Regissør Wolfgang Becker er delansvarlig også for manus til filmen «Good bye, Lenin», en av Tysklands største filmsuksesser noensinne. Handlingen finner sted etter Murens fall - som hovedpersonens syke mor ikke har fått med seg, hun som elsker DDR over alt på jord. For at hun ikke skal få nytt hjerteattakk, må sønnen holde virkeligheten skjult for moren. Han forfalsker tv-nyheter, og alle som besøker henne, oppfører og kler seg som om de var i gamle Øst-Tyskland. Ofte er det nettopp de såkalte auteurene som gir oss de aller største filmopplevelsene. Den første av de helt store - og etter manges mening fortsatt den største - var Charlie Chaplin. Det er nettopp laget en helt ny og to timer lang dokumentarfilm om ham som ble presentert i Haugesund, samtidig som filmene hans fortsatt vises på tv-kanalene og kan leies i videobutikkene. Men slike filmskapere, de virkelige enerne, har lett for å drukne i dagens amerikanske filmfabrikker, der mye av kapasiteten utnyttes til å masseprodusere ganske så hjernedøde komedier og actionfilmer myntet på et meget ungt og ukritisk publikum. Når avkastning på investert kapital skal vurderes, satser man naturligvis mer på muntre sexløyer à la «American Pie» enn på sinnslidende russere som danser til trekkspill-polka i et nitrist Langtvekkistan.Når vi så røper at denne filmens sykehus faktisk er befolket med ekte pasienter - bortsett fra noen få profesjonelle skuespillere - så høres det ganske spesielt ut, for å si det mildt. Men her bestemmer auteuren, og han bestemmer alt. Heldigvis - i dette tilfellet.«Dårekisten» kommer imidlertid ikke til Kristiansand før 10. oktober.I mellomtiden kan og bør man nå se Roman Polanskis «Pianisten».