USA 1999

Regi: Ron Howard

Manus: Lowell Ganz og Babaloo Mandel. Produsenter: Brian Gazer og Ron Howard. Skuespillere: Matthew McConaugley. Jenna Elfman. Woody Harrelson. Ellen DeGeneres. Sally Kirkland. Martin Landau. Rob Reiner. Dennis Hopper. Elisabeth Hurley. Clint Howard.

Lager et filmselskap i Hollywood en film om en mann og en hund som blir en suksess, lager garantert et annet selskap en liknende film innen et år. Sent i fjor høst kom den begavede "The Truman Show" (innstilt til Oscar for Beste film, Beste regi og Beste manus). Paramount laget "The Truman Show", Universal har nå skapt "EdTV". Opplegget er det samme: Et menneske, i begge tilfellene en mannsperson i trettiårene, blir fulgt av et TV-team døgnet rundt. Riktignok visste ikke hovedpersonen i "The Truman Show" om at han var på TV, et TV-selskap hadde adoptert ham ved fødselen og fulgte ham med 500 skjulte kameraer. I "EdTV" vet hovedpersonen om fenomenet, han har et par måneders kontrakt med en TV-kanal om å bruke hele sitt privatliv, bortsett fra toalettbesøk, i døgn etter døgn. Denne San Francisco-fyren, Ed, er egentlig fra Texas og bruker ofte Texas-dialekten, "fordi den har større virkning på damene enn California-dialekt". Han er like utadvendt som en amerikansk talkshowvert, og tilsynelatende noe enkelt møblert. Egentlig er han ganske gløgg, han skjønner ting, og han besitter en rapp, poengtert tunge. Men han har aldri brydd seg om utdannelse, og han jobber i ei videosjappe. Hans personlige og sosiale ambisjoner er på linje med ei jordrottes. Så skjer det som bare kan skje i USA, om ting legges til rette: Han, Ed, blir superkjendis, programmet bomber alle andre TV-programmer. Kjærlighetslivet hans blir fulgt og hett diskutert over hele USA. Hans far, som han ikke har sett siden guttedagene, dukker opp. Faren bor i et skitthull, men har en helt annen versjon å fortelle om separasjonen fra Eds mor enn hva Ed er blitt tutet ørene fulle av. Og hans bror, som aldri har lest en bok i sitt liv, skriver avsløringsdokumentaren "Min bror pisset på meg". Endestasjonen for alle denne muntre satire røper vi slett ikke. Selvfølgelig er dette satire, en form for lystig science fiction, faktisk. Men som all intelligent satire og all god, anvendelig science fiction, har dette en bunntone av nærhet, tilgjengelighet og gjenkjennelse. For selv om dette er muntert som et utdrikkingslag, iblant grovt som et sleggeslag og larmende som en amerikansk valgkamp, føler en klart og iblant nifst: Dette her kan skje om noen få år. I USA. Der har de jordsmonnet, kimen, til slike fenomener. For hør: Tidligere ble folk berømte fordi de var spesielle, på godt eller vondt. I dag blir en del mennesker spesielle fordi de er berømte. Berømthet er blitt en slags dyd i seg selv. Og dypest sett er det vel dét "EdTV" handler om. Filmen er både robust og lett, uten at det skal leses som lettvint. Den er i seg selv treffsikker, meget velopplagt og gløgg. Som regien. Og texaneren Matthew McConaugley får endelig vist at han er mer enn en velplassert kjekking, som i de fleste av hans tidligere filmer. Her viser han stor formsikkerhet og mange fine detaljer, han balanserer sin tolkning som en klovn på stram line — flott! En rekke kjente navn i biroller svømmer rutinert og spillekåte ut og inn av denne velopplagtheten. Får du ikke med deg dette, min venn, snyter du deg selv for både filmatisk biff, filmatisk dessert og filmatisk godt drikke! Knut Holt