OSLO: — Jeg tror allerede jeg tør si at dette er det beste jeg noensinne har laget. Jeg føler at jeg har utviklet meg mye som musiker det siste året - jeg har gått opp et nivå, sier Thom Hell, eller Thomas Helland som presten sa foran døpefonten for tjueni år siden.

— Jeg skrev faktisk låter i hele høst, fortsetter Hell i en nærmest forsvarende tone - og lenge før det uungåelige spøsmål er stilt. Sørlendingen vet inderlig vel at mange i bransjen ristet kraftig på skallen da han takket ja til å bli fast medlem av bandet til popkometen Marit Larsen i fjor.

For:

Rett etter at han selv ble pepret med delikate terningkast for skiva «Every Little Piece», slapp han taket i sitt eget produkt og dro ut på tur med en annen norsk musiker. Et karrieremessig svalestup i retning betongen ble det visket i krokene.

— Selvfølgelig utnyttet jeg potensialet til den forrige platen min altfor dårlig. Det sier seg selv. Men jeg hadde valget mellom å spille én gang i måneden som Thom Hell, eller gjøre 100 konserter med Marit Larsen, sier Thom Hell som ikke har angret et eneste sekund på valget.

— Jeg kunne aldri skrevet de nye låtene hvis ikke jeg hadde dratt på turné med Marit. Jeg har blitt utrolig inspirert, vært en del av noe stort og spilt med flinke musikere, sier Thom Hell.

Helt piano.

Selv om han allerede har spilt inn tolv spor til sin nye skive, vil han ikke fastsette en endelig utgivelsesdato. Det eneste han kan love er noe helt nytt. Alle låtene er skrevet på piano. Kassegitaren er parkert i en krok i studioet.

— Musikken vil ta en annen retning, helt klart, litt dristigere, men kanskje mer tilgjengelig. Når man komponerer på piano blir man tvunget til å tenke annerledes, og for meg har det fungert veldig bra, sier Thom Hell.

Han har ingen betenkeligheter med å slippe taket i gitarhalsen. - Nei, nå blir jeg kanskje kvitt singer songwriter-stemplet en gang for alle? undrer Hell, som til og med har vraket sitt faste band gjennom mange år, The Love Connection.

— Det har vært et helt bevisst valg, og jeg har oppdaget at det er utrolig inspirerende å jobbe med helt nye mennesker, sier Hell.

De nye menneskene er blant andre Martin Horntvedt (trommer) og Even Ormestad (bass). fra Jaga Jazzist. Sørlendingens faste bassist gjennom mange år, Frank Hammersland (vokalist i Pogo Pops) - er også skjøvet ut i kulden.

— Det går helt greit, han kommer med soloplate selv snart, ler Thom Hell, som også deler leilighet med den bergenske popmagikeren.

— Vi leier sammen, altså, det er ikke snakk om kjøp. Vi er ikke helt der ennå, ler Hell om samboerskapet med sitt musikalske forbilde fra ungdomsårene.

Kokken Frank.

— Jeg husker ennå da jeg var 15 år og tok buss til byen for å se Pogo Pops spille på Festninga. Det må ha vært under Quartfestivalen sommeren 1992. I et halvt år etterpå gikk jeg på Rockline og maste etter skiva, før den endelig kom ut, sier Helland.

Uten å røpe for mye innrømmer han at samboerskapet har en ganske betydelig fokus på fotball og musikk, men slett ikke så mye grandiosa som man kunne mistenke.

  • Det er Frank som er kokken, og han lager god mat. Men det er mye musikk, ja. Vi har en vegg full av cd´er og vinyl. Sikkert 6000 forskjellige plater, sier Helland.

Snart kommer én til. Hans egen. Og denne gangen mener han alvor: - Nå skal jeg prioritere meg selv, det er helt sikkert.