KRISTIANSAND: Quarts tidligere pressesjef Pål Hetland skriver om de uorganiserte, rocka og delvis rusa ungdommene, som sammen med Toffen tidlig på 90-tallet bygde opp en av verdens beste festivaler og Norges flotteste merkevare, men som ble overtatt av Eliten og ødelagt.
Les også: — Satte egen agenda foran Quarts beste
Les også: Bekrefter Hetlands påstand om politiets dop-ignorering
Hetland skriver bittert i sin avslutning:
«Så kom eliten og ødela alt med sin misunnelse, sine fordommer og ikke minst sine feilproporsjonerte selvbilder. Vi ble rett og slett erstattet av en gjeng amatører, som på et blunk ødela det vi hadde brukt 15 år på å bygge opp... Eliten vil nok aldri gi Quart den anerkjennelsen Quart fortjener. I deres øyne vil vi nok forbli en kompromissløs gjeng med hasjrøykende og kaffedrikkende rebeller som Toffen ikke hadde bruk for, og som med letthet kunne erstattes av historieløse akademikere og kristne politikere som var totalt blottet for produktforståelse. Men det har ikke noe å si. For vi vet nemlig hva vi har gjort. Vi vet vi har lagt en av de beste festivalene i verden... Vi vet vi har forandret Kristiansand og dens historie for alltid. Kanskje til og med dens innbyggere. Vi vet vi har fremprovosert samfunnsdebatter og vanvittige reaksjoner. Vi vet vi har sprengt grenser. Og vi har utvilsomt skapt de feteste festene. Vi vet også at det aldri kan skje igjen», avslutter Hetland sine 334 sider om alt fra kongehus, til rus, narkotika og krangler, for ikke å snakke om pikante historier.
Her får nesten alle sitt:
Kronprins Haakon:
Hetland forteller at Haakon fikk sin første hele natt med Mette-Marit på en sofa hjemme hos Morten Andreassen og han forteller om hvordan kronprinsen ble skjenket lenge etter skjenketidens slutt på Caledonien i 1996. Men han skriver også at kronprinsen reddet festivalen det året – da kampen mot rike og innflytelsesrike personer i Syd-Kvadraturen Vel og kristne menigheter sto på som verst.
Hetland skriver: «Han viste alle at han delte vår generasjons verdier og turte å handle utradisjonelt. Han har stått opp mot omgivelsenes intense formkrav og er i realiteten mer pønka enn Blitz».
Om Mette-Marit:
Hetland skriver om da Mette-Marit oppløst i tårer fikk en klem på broa over til Odderøya. Hun ble jaget av to aggressive journalister fra Dagbladet, etter at Håkon Moslett hadde pekt henne ut for dem. «De er så kjipe, Pål, hulket hun». Han skriver også om harmen hun vekket i det norske folk: «En stakket stund virket det nesten som om Mette hadde rappet imaget vårt; plutselig var hun Sørlandets skamplett.»
Ole Gunnar Solskjær:
Fotballegenden sendte den aller første tekstmeldingen til Kristopher Schau etter at Fuck For Forest hadde hatt sex på scenen.
Den lød «Jævli bra!» Hetland så fort potensialet og ville bruke Solskjær som hilsen da media angrep. Men han fikk ikke lov av Kristopher – og lot være. Hetland skriver: Ole Gunnar Solskjærs hyllest til pulestuntet ville vært gull verd og kanskje drept mye av kritikken”.
Henning Berg:
Hetland skriver om at Berg ville på konsert med Manic Street Preachers, men ikke hadde verken billett eller hotellrom. Hetland lånte vekk sin egen leilighet til fotballspilleren og overnattet selv hos venner. Berg svarte med å rydde og vaske hele leiligheten morgenen etter. Og han bladde opp 3.000 kroner som takk for hjelpen. Han lovet også billetter til Liverpool — Manchester United på Old Trafford, men Hetland reiste aldri. Fordi hans kjære Liverpool den gang pleide å tape på Trafford.
Vegard Heggem:
Pål Hetland elsker Liverpool-spilleren og byttet to akkrediteringspass mot en signert Liverpool-trøye. Heggem ville betale, men fikk klar beskjed: «Liverpoolspillere får ikke kjøpe billetter hos oss, dessverre. Dere får dem gratis.» «Vegard er en bra fyr med stor menneskelig innsikt. Han hadde jo som alle andre sett hva Fevennen hadde stelt i stand for meg, og ga meg mange nyttige råd og vink».
Åsne Seierstad:
Partyfikser Magnus Rønningen vil absolutt inn på en fest han tror foregår, og tilbyr Hetland Åsne Seierstad i armkroken. Seierstad lover dessuten selv å komme til Påls armkrok. Hetland skriver: «Utrolig at noen kan anse Åsne Seierstad som et substitutt for hard valuta. Mulig bokhandleren i Kabul en gang har prøvd å kjøpe henne for en flokk kameler (..) Jeg vil ikke ta fra Åsne forestillingen om å være et attraktivt armkrok-objekt, men jeg må få lov å si at jeg hadde foretrukket en kamelflokk.»
Marilyn Manson:
Hetland forteller om hva satanisten gjorde dagen etter konserten som kristne hadde fordømt og som hadde skapt slikt rabalder. Toffen tok Manson med seg i båt til Homborsund. «Manson hadde nemlig hørt at Toffens søster hadde de beste jordbærene i verden. Og snart sto Toffen og Manson med rumpa i været og plukket jordbær». Manson syntes stedet var vakkert, jordbærene utsøkte. Han spurte om stedet historie og sa at det viktigste av alt var de nære ting i livet.
David Bowie:
«Bowies ansikt så ut som det enten var vasket på 90 grader eller ikledt en altfor liten lampeskjerm i hudfarge. Smilet hans var så stivt at han umulig kan ha fått det ned igjen uten verktøy».
Torgeir Eikeland:
Fædrelandsvennens Quart-journalist fremstilles som en «mumlende gudbrandsdøl» i Hetlands bok. Hetland er sint på Eikeland, som han mener lurte ham opp i stry i 2002. Den ene kvelden maste Eikeland helt til Hetland lot seg avbilde mens han rev i stykker en plakat hvor det stod «billetter til salgs». Eikeland skrev om Hetlands kamp mot svartebørssalg. Dagen etter det igjen avslørte Fædrelandsvennen at kona til Hetland hadde solgt billetter på svartebørs, og Hetland sier han tror Eikeland laget den første saken for å få til den andre. Det endte med PFU-sak. Hetland skriver at hans eget ekteskap røyk på grunn av alt dette.
Finn Holmer-Hoven:
PFU-saken sendte Hetland i kamp med den mektige sjefredaktøren – en krig som i boka omtales som en «klaustrofobisk opplevelse». Hetland hevder at han fant kilden for saken som svertet kona, og Hetland sier han fikk henne til å skrive under på at hun angret. Noen dager senere fikk han hemmelig melding fra noen i Fædrelandsvennen at kvinnen satt på Holmer-Hovens kontor. Noen dager etter det igjen kom brevet fra advokat Ben Fegran om at Hetland hadde forfalsket dokument – og deretter kom førstesiden i Fædrelandsvennen med samme påstand.
Øivind Holthe:
Fædrelandsvennen-journalisten og senere Quarts rådgiver i Dale+Bang, omtales som feig. Først skriver Hetland om da Holthe oppdaget at Hetland skrev bok. Han ville ha Hetlands prosjekt inn i Quarts pr-strategi for 2008 – og tilbød Hetland 7.000 kroner måneden. «Med tanke på at Øivind selv tjener 75.000 i måneden og ikke minst at jeg fikk 3.000 mer i måneden fra sosialkontoret, takket jeg etter hvert høflig nei» (..) Jeg synes henvendelsen var direkte uforskammet. Senere skriver Hetland om pressekonferansen da Quart gikk konkurs: «De som derimot ikke var til stede var presserådgiverne fra Dale+Bang. Jeg ristet på hodet over rådgivernes feighet, for jeg visste at dersom dette hadde vært en pressekonferanse etter en vellykket festival, ville hele Dale+Bang vært til stede og solt seg i glansen. Nå skygget de banen».
Cathrine Jacobsen:
Quarts første daglige leder får det glatte lag. Hetland kaller henne «Min Nemesis» og mener det var hun som presset ham ut av Quart. Han omtaler henne slik: «Hvert år sa Toffen at det ikke var penger nok til å gi meg full stilling, men å ansette en person uten erfaring fra verken Quart eller musikkbransjen, det hadde han råd til.»
Synnøve Skeie Fosse:
Hetland beskriver hvordan hun, mens hun jobbet i Geelmuyden&Kiese laget en drittpakke i samarbeid med Jakobsen for å få Hetland vekk. Det hører med til historien at Jakobsens lesbiske kone Beate Nossum på dette tidspunkt var politisk redaktør i Fædrelandsvennen. Etter drittpakken, ble ting snudd på hodet. Nossum begynte i Geelmuyden&Kiese, mens Fosse ble redaktør i Fædrelandsvennen.
Bjørg Wallevik:
Den tidligere høyreordføreren fremstilles som Quarts høye beskytter, som flere ganger reddet festivalen da «Eliten» ville ta den. Hun var grunnen til at Quart ba folk stemme Høyre i 1999. Den andre grunnen var hindre at Harald Sødal fikk oppslutning.
Harald Sødal:
Den tidligere KrF-varaordføreren omtales som den fremste hærføreren i de kristnes kamp mot Quart. Hetland mener Sødal var en lettlurt PR-agent for Quart.«Disse lettlurte folkene, som sannsynligvis blir svimle av yrhet over sin egen fortreffelige moral, gjør seg selv en bjørnetjeneste uten at de forstår det. De skjønner virkelig ikke at deres innsnevrede holdninger og håpløse reaksjoner hjelper disse artistene til å få maksimal rikdom og berømmelse». Satte egen agenda foran Quarts beste.
Bjarne Ugland:
Hetland beskylder Ugland for å ha truet Quart til å oppgi sjelen sin, da han gang på gang truet Quart i 2004 – etter samleiet på scenen. Ugland fremstilles som en av Elitens fremste generaler, og den som sammen med daværende Quart-sjef Asbjørn Uppstad presset Toffen til å gi etter for makteliten og oppgi Quart som en festival basert på rockernes og pønkernes og den uorganiserte ungdommens verk. Satte egen agenda foran Quarts beste.
Asbjørn Uppstad:
Fremstilles som Quarts banemann og omtales som en løgner, en mann som så på seg selv som Quartens leder – noe alle ildsjelene reagerte sterkt på, siden de var vant med flat struktur og visste at Toffen var og ble Quart. Hetland mener det var Uppstad som fikk fjernet alle Quart-gründerne. I boka gjengis flere krangler, blant annet dette sitatet til Uppstad: «Var det slik dere ble oppdratt på Flekkerøya i gamle dager? Blir ikke Jesus sinna når dere lyver»?
Erling Valvik:
Cultivasjefen omtales som regissøren som satte seg selv i hovedrollen da han solgte Agder Energi altfor billig og satte seg selv i direktørstolen i Cultiva. Hetland skriver: «Valvik var fullstendig håpløs til å kommunisere produktet sitt«. Da Hetland forsøkte å få Valvik til å innse behovet for å forklare befolkningen hva Cultiva handlet om, innså han det ikke gikk: «Jeg håpet han kunne kommunisere på en enkel måte, men det kunne jeg bare glemme».
Mette Gundersen:
Omtales som «selvgod og fin» – og som meget selvbevisst: «Mette Gundersen overså våre advarsler totalt, og jeg lurer på hvorfor. Er Gundersen mer opptatt av egne politiske ambisjoner enn å ta ubehagelig informasjon på alvor? Det er jo sikkert ganske vrient å bli oppfattet som interessant på Løvebakken dersom man er en kulturpolitiker fra Kristiansand som ikke har Quart å sole seg i». Hun satte egen agenda foran Quarts beste, mener Hetland.
Toffen:
«Han ser skikkelig rar ut og har en sprø dialekt, men han er rocka som faen!»
Alex Scherpf:
Hetland skriver at han reagerte med avsky da Alex Scherpf ringte dagen etter Quarts konkurs. Alex hadde ikke svart på én tekstmelding på ett år.
Så fortsetter Hetland: «Denne byen er fylt av feige kulturfolk og politikere som elsker å få oppmerksomhet, men som aldri har vært annet enn flokkdyr. Flokkdyr som elsker å stå på sidelinja og kritisere. Flokkdyr som spiste opp monsteret som en gjeng uorganiserte kaffedrikkere skapte.»
Quart 1991- 2008
Quarts tidligere pressesjef gir i dag ut boken «Quart – den usminkede historien om Norges viktigste festival» på Kagge forlag. Hetland var en helt sentral mann i oppbyggingen av Norges største rockefestival. Han gir eliten i Kristiansand skylden for at alt gikk galt.
Alt om skandaleboken:
Web-tv
— Satte egen agenda foran Quarts beste
– Makteliten ødela Quartfestivalen
Bekrefter Hetlands påstand om politiets dop-ignorering
— Må ha vært en liten, hard kjerne
— Quart fôret artister og bransjefolk med dop
Lokale reaksjoner:
Kriminalsjef Arne Pedersen 80 beslag på én festival
Eks-ordfører Bjørg Wallevik — Nekter å tro det
Dagny Anker Gevelt, kulturdirektør — Det tror jeg ingenting på
Erling Valvik, eks-rådmann i Kristiansand Trodde på politiet
Eks-ordfører Jan Oddvar Skisland— Har hørt noen rykter
Krf-politiker Jørgen Kristiansen — Kjente ikke til det
SV-politiker Torbjørn Urfjell — Vil ikke hemme arvtakerne