KRISTIANSAND: For det drypper, pipler, piper og suser fra tre underlige maskiner som surrer og går innesluttet i sitt eget univers.
En av dem ligner et lite kraftverk som genererer rare lyder som tas opp på bånd og sendes ut som ekko med 15 senkunders forsinkelse.
En annen kan med litt fantasi forestille et stresset vesen som forsøker å unnslippe hverdagens tredemølle. Men hva som er virkelig er ikke godt å si, og «Virkelighetens spill» er da også tittelen kunstforeningens daglige leder Aage Langhelle har satt over utstillingen der Atle Selnes Nielsen viser installasjoner og Øystein Dahlstrøm fotografier.
Det er Selnes Nielsen som er mest i slekt med Petter Smart:
– Jeg prøver å finne humoristiske innfallsvinkler til eksistensielle temaer, sier han. Samtidig har han måttet lære seg fysikkens lover for å kunne konstruere maskinene som også gir fra seg det han kaller potensiell musikk.
– Jeg lager laboratorieutgaver av naturopplevelser, sier han.
Ekte naturopplevelser er det heller ikke å spore i fotografiene til Øystein Dahlstrøm.
Stedene han viser finnes faktisk ikke, for bildene er fotomontasjer satt sammen som et slags arkitektonisk teater der tomheten spiller hovedrollen.
– Jeg tilfører bildene et usikkerhetsmoment som skaper friksjon hos betrakteren, sier Dahlstrøm.
Den samme lek med virkelighetsoppfattelsen som preger de to mannlige kunstnerne, finnes også hos de to kvinnene som stiller ut i naborommet. «Found objects – found feelings» er tittelen på deres verk, der pussigheter som en genser lukket av en portemonet i halsen akkompagneres av små plastillinatrær som snurrer rundt en gang i sekundet.
– Det handler om hvordan vi oppfatter ting. Vi kan uttrykke noe annet gjennom visuelle arbeider enn vi kan gjøre gjennom språket, sier Eli Kjønsberg.
Fellesskapet de fire kunstnerne imellom uttrykker hun slik:
– Det er moro å stille ut sammen med andre kunstnere som er på samme side i salmeboken!
