Vokalist, gitarist og låtskriver Per Borten bor for tiden i Bergen og trønderen har foreløpig ikke blitt komfortabel med den bergenske tradisjonen. Over telefonlinjen høres det ut som Borten er midt i en lydprøve og det er ytterst vanskelig å få med seg hva han sier. Forklaringen er enkel:

– Det er et h******s buekorps. Søndag formiddag skal de på død og liv øve, sukker han.

Plate

Førstkommende mandag slipper New Violators sitt selvtitulerte debutalbum på cd. På hvit vinyl har albumet imidlertid vært tilgjengelig siden begynnelsen av måneden. Den opprinnelige kvintetten er redusert til en trio og det har tatt nesten tre år å få i havn debutalbumet. Så hvorfor har det tatt så lang tid?

– Vi startet bandet for tre år siden og har brukt mye tid på å finne ut hvem vi var. I forhold til antall låter vi har kunne vi sikkert gitt ut tre plater på denne tiden, sier han.

Borten har også en fortid i Cadillac og har i det siste hatt det travelt med Trondheims-kollektivet The Moving Oos.

Alvorlig

Bandet ble hypet opp i skyene etter debutkonserten på Mono under Bylarm i 2006, og fikk mye oppmerksomhet også fra utenlands musikkpresse. Det resulterte i flere konserter i USA, blant annet fire opptredener under SXSW.

– Det har gått tre år siden starten. Hvordan har bandet og albumet blitt i forhold til utgangspunktet?

– Vi er kanskje litt mer alvorlige enn det vi var i starten. I begynnelsen var jeg i lykkerus over å få anledning til å skrive lettsindige popsanger. Uttrykket har nok blitt mer melankolsk, sier han.

New Violators skulle egentlig være Bortens soloprosjekt.

– De musikerne som ble med var imidlertid så hengivne til det vi gjorde at det ikke var noe poeng i å gjøre det til en sologreie, sier han.

Sjanger

Navn som Joy Division, New Order, David Bowie og Morrissey nevnes ofte for å plassere New Violators. Borten har selv ingen lojalitet til en bestemt sjanger.

– Bra musikk er bra musikk uansett sjanger. Jeg synes Slayer er like fett som Hendrix eller Joy Division. Den neste platen vår trenger nødvendigvis ikke låte likt denne i det hele tatt, erklærer han.

Selv om han trivdes i Cadillac og koser seg med The Moving Oos er det New Violators som står hans hjerte nærmest.

– Det er for eksempel første gang jeg har turt å printe tekstene i coveret, sier han.

A-ha

Selv mener han at albumet nesten plasserer seg i gata til A-ha rent lydmessig.

– Jeg har personlig ikke noe nært forhold til A-ha, men jeg digger gode poplåter. Det er en større utfordring å skrive en god poplåt enn en god rockelåt. En dårlig poplåt høres også mye verre ut enn en dårlig rockelåt, sier han.

At indiefolket misliker bandets poserende image bryr han seg lite om.

– Jeg er ingen slave for hipsterverden. New Violators er oss på vårt mest ærlige, sier han.

Han innrømmer likevel at de hadde forventet at stilen deres langt i fra ville fenge alle.

– Vi var klar over at mange ville mislike imaget vårt. At så mange skulle bli så personlig provosert av det hadde vi ikke ventet. Noe så banalt som at vi spiller i hvite klær er nok til å få mange sinte, sier han.

At synthen er viktigere enn gitaren i bandet er det heller ikke alle som liker.

– Det er mange som river seg i håret over det, ja.

Utlandet

Nå håper han at de greier å følge opp det gode grunnlaget som er lagt i utlandet.

– Vi merker jo at når vi først får kommet oss ut så er responsen fra publikum veldig bra. Vi spilte for eksempel i Haugesund nylig og hade ikke ventet at noen hadde hørt om oss. Der ble det kjempestemning, slår han fast.

Aller helst vil Borten reise til den andre enden av kloden.

– Jeg har lyst å spille i Australia. Der er det veldig mange band som ligner på det vi driver med, sier han, og nevner Empire of the sun som et eksempel.

Her er en liten smakebit på hva du har i vente fra albumet: