HOVE: Mandag kveld geleidet svenske Lykke Li Hove-publikummet inn i midnattstimen. Hun gnistret av energi, og ingen gikk skuffet fra amfiet denne natten.

Tidligere på kvelden traff vi derimot en litt betuttet ung dame på artiststranda. Det har gått i ett i det siste, ny konsert hver dag, ny by, nytt land.

— Hvordan har du det nå?

— Tja. Jeg er heartbroken. Så det er tøft. Jeg tror jeg har kommet i 30-årskrise, mye tidligere enn man egentlig skal. Kjærlighetssorgen er også relativt fersk, betror hun oss fra under den sorte hatten.

— Men det går vel over?

— Man går videre, ja. Men jeg tror egentlig aldri man blir helt ferdig. Man bærer det alltid med seg. Det är hemskt. Hun setter øynene i journalisten.

Hva skal man si. Vi speider utover sjø og kveldssol, og sitter litt i stillhet. Det hjelper litt.

— Hur överlever man, egentligen? sier hun spørrende.

Sov på en sten

I april spilte Lykke Li på den kritikerroste Coachella-festivalen i California, og mottok strålende kritikker fra amerikansk musikkpresse.

— Det var deilig. Jeg elsker California. Det er ørken, varme og en liten, intim festival.

— Du har uttalt at «ørkenen er ditt hjem?»

— Ja, etter festivalen dro jeg og en kompis ut i ørkenen og overnattet der. Jeg sov på en sten.

— På en sten?

— Ja, jeg hadde bare med en liten sovepose, men ingen varme klær.

Likevel var det en opplevelse, kan hun forsikre om. Ute i ørkenen med hippier, coyoter og fjelløver.

— Det var skummelt, om natten kunne man høre åndene i ørkenen. Hun lager whoo-lyder, og vi grøsser litt på ryggen.

Back to the roots

Lykke Li slo igjennom med EP-en Little Bit i 2007. I fjor kom hennes første albumutgivelse, «Youth Novels». Nå jobber hun tidvis med nytt materiale, og på Hove fikk publikum blant annet høre hennes nye låt «Silent My Song».

— Skifter du stil?

— Ja, det gjør jeg. Nå blir det back to the roots, sier hun.

— Og det betyr?

— Trommer og sang, sier Lykke Li, som til tross for melankoli og sarte komposisjoner alltid har lent seg mot hip hop i vokal og stemning.

— Jeg liker energien i hip hop, forteller hun. Ett av hennes store idoler, Lil Wayne, glapp for Hove i år.

— Er det sant, skulle han ha vært her, sier hun, og speider drømmende opp mot festivalområdet. Det er tydelig at den eksistensielle krisen hun opplever preger henne, men gjør den også det musikalsk?

— Ja. Jeg hater smerte. Men jeg vet ikke hvordan man lever uten, egentlig. Har aldri prøvd. Jeg er et veldig følelsesmenneske, så det gjennomsyrer alt jeg lager av musikk.

Ikke på Hove? Hør Lykke Li på Myspace

Artikkelen fortsetter under bildet

STEMNING: Lykke Li leverte et energisk show og trollbandt publikum ved midnattstid. FOTO: AMUND HESTSVEEN

— «Hjemme», hvor er det?

Lykke Li heter egentlig Lykke Li Timotej Zachrisson (23), og har vokst opp i Sverige, Portugal og New York.

— Vi leste at du har bodd i Nepal?

— Jeg var vært i Nepal. Jeg vet ikke hvorfor alle skriver at jeg har bodd der. Pressen, sukker hun.

Det skrives også om henne at hun vokste opp i et kunstnerhjem. Vi må høre om dette også stemmer.

— Vel, pappa er musiker og mamma er fotograf. Men kunstnerhjem? Hun trekker på skuldrene.

— Hvor føler du deg mest hjemme?

— Ingen steder. Jeg tror det er en nordisk greie, dette med at man på død og liv skal høre hjemme et sted, sier hun.

— Men hvis du skulle ha valgt deg et drømmested å bo?

— Ørkenen. Sier hun. Og smiler endelig til oss.

— Det kommer til å gå bra, forsikrer vi.