KRISTIANSAND: — De som ikke tåler å se blod og nakne kjønnsdeler, bør be om å få tilbake pengene nå, med en gang!

Kristopher Schau blir møtt med jubel og hoiing på Kick denne kvelden. Ingen gikk. Folk vet hva de kan forvente når denne mannen er i byen, og det er i og for seg problemet. Tissen til Schau er ikke særlig spennende lenger.

HÅNDSOPPREKNING.

På Kick Scene innledet han like godt med å foreta en håndsopprekning.

— Hvor mange sivile politimenn er det her i dag? Jeg må bare si det med en gang: Det kommer til å bli vist erigert penis fra scenen i dag også. Så blir det spennende og se hvor mye jeg må betale i bot denne gang, sa Schau lakonisk.

Da skulle altså alle forbehold være tatt, bortsett fra dette ene: Det er grenser for hvor mange ganger man ler av den samme vitsen.

Publikumet er temmelig voksent, og klare for en fest. De har bestemt seg for å ikke være verken pripne eller lettskremte. Schau har tross alt vært her flere ganger før. Nesten hver gang har det blitt rabalder.

En gang satte han påhengsmotor på en død gris, en annen gang spilte han Lillebjørn Nilsens slager «Barn av Regnbuen» ved hjelp av penisen sin og en støvsuger. Denne kvelden var performance-faktoren helt fraværende. Schau og makker Øystein Karlsen satt ved et skrivebord på scenen, og viste filmklipp på storskjerm. Hele konseptet gikk ut på å vise klipp som ble for drøye for tv. Rett og slett ekstramaterialet på dvden de har laget fra programmet.

OMSKJÆRING.

Alle vet hvor kjedelig andre folks fotoalbum og hjemmevideoer kan være. Litt den samme følelsen dukket opp denne kvelden. Det er tydelig at Schau, Karlsen og Nilsen, som står bak programmet, har hatt det gøy. Men det blir ikke helt det samme å se andre ha det moro som å være til stede idet det skjer. På storskjermen fikk vi se Schau drite på seg, drikke sin egen urin, og lage en naturtro avstøpning av sin egen erigerte penis. Dernest fikk vi se han stappe saker og ting inn i forhuden, før hele storskjermen viste nærbilder fra omskjærings-operasjonen.

Til slutt viste de bilder fra en strand i Tel Aviv, der Karlsen og Schau nyter solnedgangen mens de steker den avklipte forhuden. Schau skal spise sin egen tissetupp,som kronen på verket. Jo da, det er ekkelt, det er vemmelig, men det er ikke sjokkerende. Det er tross alt Kristopher Schau det er snakk om, vi forventer at han gjør frastøtende ting.

Det som virkelig hadde vært sjokkerende, hadde for eksempel vært om Schau hadde forkynt at han var blitt frelst og hadde gitt seg til å tale i tunger. Eller invitert til en saklig filosofi- og religions-debatt, der motstanderne hans kunne ha kommet til orde. Kanskje vi til og med kunne fått svar på det mange lurer på; nemlig hvorfor han gjør alt dette. Hva det er han prøver å si? Konseptet hadde dessverre ikke rom for verken forklaringer, spørsmål eller svar. Enhver kontrovers eller konfrontasjon uteble.

DALENDE INTERESSE.

Isteden ble det hele temmelig kjedelig. De ca 230 fremmøtte ble etter hvert mindre og mindre oppmerksomme, og skravlingen ved bordene ble stadig mer påtagelig. Lyden på filmsnuttene ble derfor skrudd opp til noe nær smertegrensen. Likevel strevde de to på scenen med å holde på publikums interesse. Folket var på vorspiel, og Schau var han masete vorspiel-gjesten som prøver alt han kan for å vinne festen. Han som ikke forstår når det er slutt på moroa, og som gjør hva som helst for å være midtpunktet. Alle som kjenner igjen scenariet, vet at det kan være ganske travelt.

På forhånd var det vanskelig å skjønne hva denne kvelden skulle bringe, men det viste seg å ha et kort svar: Ikke stort.

Kveldens eneste virkelig positive overraskelse var pauseinnslagene ved bandet Bart. Duoen dampet av testosteron, og leverte klassisk bluesrock som umiddelbart fikk opp temperaturen. Det spørs om det ikke kunne blitt en mye syndigere kveld om det hadde vært dem som hadde stått for showet, og latt Schau og kompani begrense seg til pausene.