Filmanmeldelse: «Trolls World Tour» – Heseblesende glitterfest

Til tider føles det som regissøren har sniffet litt for mye glitter, og hvis du ikke er like høy på livet vil store deler av filmen virke slitsom.

Publisert: Publisert:

Den norske versjonen av «Trolls World Tour» blir nesten som en annen film, og har du store nok barn anbefaler jeg å se originalversjonen med blant andre Justin Timberlake, Anna Kendrick og Ozzy Osbourne på rollelisten. Foto: Foto: United International Pictures

  • Cathrine Sordal
Grade: 3 out of 6
Grade: 4 out of 6

I denne oppfølgeren får pop-trollene, som vi først ble kjent med i 2016, oppdage at de ikke er alene i verden. Det finnes blant annet rocke-troll, country-troll, k-pop-troll, jazz-troll, elektro-troll, reggaeton-troll og jodlende troll. Men mens dronningen av pop drømmer om sangmedleyer og respekt for hverandre, vil dronningen av rock utslette all annen musikk enn rock ‘n’ roll.

Idéen her er god og er det absolutt artige øyeblikk, som vil more både store og små, men i iveren etter å underholde og overgå seg selv fra forrige film mister de fokus på å fortelle en god historie, og ikke minst gi nok plass til de ulike musikksjangrene. De minste vil nok likevel finne filmen både fargerik og morsom.

Den norske versjonen er et hakk eller to mer heseblesende og irriterende enn den engelske. De norske stemmene går for mye i hverandre, og mangler særpreg i forhold til de originale stemmene. Og ikke alt kan eller bør oversettes til norsk, som Ozzy Osbournes «Crazy Train» som her har blitt til «Rocketoget». Fysj. For første gang må jeg operere med to ulike terningkast – fire til originalversjonen og tre til den norske.

Se engelsk trailer her:

Se norsk trailer her:

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Filmanmeldelse