— Det stemmer ikke nå lenger, sier hun. Med alvor i stemmen.
Da Inger Lise Stulien ga ut sin forrige plate fortalte hun Fædrelandsvennen at hun aldri laget låter da hun var lei seg. At det var viktig for henne å ikke dyrke det triste.
Men i fjor høst endret det seg. Da skrev hun "Den siste song". Og fryktet at den virkelig var det. Den aller siste sangen.
Krise
— Nå tenker jeg at jeg aldri kunne sluttet med musikk. Det er en altfor stor del av meg. Det er en drivkraft. Men i en krisesituasjon så føltes det ubetydelig, sier hun.
Krisesituasjonen var at ektemannen hennes lå på Rikshospitalet etter en hjerneblødning.
— Der laget jeg "Den siste song". Jeg tenkte at hvis dette går galt, så blir livet satt på vent. Sang betyr ikke noe. Alt var veldig uvisst og han ble verre før det stabiliserte seg. Den angsten var brutal, forteller Stulien.
Ektemannen ble frisk etter noen måneder. Og:
— Det kom en del vakkert og flott ut av det vonde. Vi så hvor fantastisk det er å ha familie og venner, hvor mye kraft det kan være i omtanke. Det hjalp voldsomt, og den varmen vi møtte i bygda etterpå var helt spesiell, sier Stulien, som holder til på Evje i Setesdal.
— Hva synes du nå om å skrive sanger når du er trist?
— Jeg synes det var godt å få fram mangfoldet. Livet på godt og vondt. Men jeg er en lys og glad person, selv om jeg har opplevd mye motgang. Og det vil jeg fortsette å være.
Folkemusikk
Plata "Min vår" kom ut forrige uke og befinner seg i et visepop-terreng, med innslag av blant annet folkemusikk. Med seg som gjesteartister har hun Kim André Rysstad, Olav Stedje, Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch. For å nevne noen.— Det er absolutt elementer av folkemusikk på plata. Vi vil at produktet skal gjenspeile plassen jeg bor på. Jeg er ingen folkemusiker, men Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch er jo verdensmusikere. Det gir allsidighet. Og store rom til å bevege seg i, sier hun.
Plata ble spilt inn i Rasch og Liens studio i Kongshavn. En spesiell opplevelse, ifølge Stulien.
— Det er alltid godt å komme i mål med ting, men da vi var ferdige i Kongshavn var det bare vemodig. Jeg hadde ikke lyst å dra. Atmosfæren og musikkbobla vi var i, var fantastisk. Det å jobbe i Kongshavn er et eventyr, jeg tror det er den aller beste plassen i verden å være som musiker. Og Bjørn Ole er en stor kunstner og inspirasjon. Han ser deg og løfter deg opp, forteller artisten.
Språkmangfold
"Min vår" består både av gamle sangskatter og nyskrevet materiale. 200 skoleelever fra Setesdal, i alderen seks til ti år, har også satt sitt preg på albumet.
— Mitt ønske var at de skulle få oppleve en kulturfelleskap. Så vil jeg at de yngste skal ta vare på sangtradisjonen vår. Og språket. Jeg brenner veldig for det. Det er språkår i år, og jeg skriver alle tekstene på nynorsk og dialekt. Jeg synes språkmangfold er viktig. Identitet. Det må være ekte, nært og troverdig hvis det skal berøre meg, sier Stulien.