En maktdemonstrasjon. "Ænigma" er fylt til randen av episke og monumentale rockelåter. Du slipper ikke unna når du først har latt deg innlemme i In Vain sin verden.Dette er kristiansandbandets tredje fullengder, og det låter altså fetere og tøffere enn noensinne. Noe av æren for det må mikser og produsent Jens Bogren få. Han har tidligere jobbet med band som Opeth, Soilwork og Borknagar. Det massive og offensive lydbildet fester et jerngrep på lytteren om du er mottagelig for progressiv metal med symfoniske elementer.

Gitarist og sangskriver Johnar Håland har komponert åtte forholdsvis lange låter som hver og én framstår som enkeltstående biter av denne volumiøse rockekaka. Det fins en niende låt også, nemlig den korte og instrumentale "Southern Shores", som framstår som et mellomstikk før In Vain går over til den mektige og forførende låten "Hymne til havet". Den er et av høydepunktene på dette albumet.

Det fins også litt opplest poesi og andre lavmælte brudd som skaper de store kontrastene som In Vain er så flink til å skape på "Ænigma". Litt stryk og blås er smakfullt krydder, og vekslingen mellom hardcore vokal og snill koring er også ålreite virkemidler på et album det er grunn til å ta fram igjen mange ganger utover våren og sommeren.

En av de aller mektigste låtene kommer helt til slutt. Da får vi den innholdsrike og melodiøse "Floating on the Murmuring", som har i seg det meste av det In Vain er så gode til på dette albumet. Den varer i nesten ni minutter. Da har vi fått både et massivt øs, et rolig mellomstikk og en oppløftende oppbygging før det hele ender i et klimaks. For en herlig utgang av på et sterkt album!