Frankrike/Østerrike 2012

Regi og manus: Michael Haneke

Skuespillere: Jean-Louis Trintignant, Emmanuelle Riva, Isabelle Huppert, William Shimell, Rita Blanco, Laurent Capelluto

Sensur: 11 år

Egnethet: Voksen

Drama

Undertegnede serverer dere dommen først: Et ømt kammerspill av dypt inntagende karakter, med en stille myndighet i regien og med, i ordets beste betydning, fornemme skuespillere: Franske Jean-Louis Trintignant og Emmanuelle Riva.

Denne filmen har egentlig mye imot seg: Det handler om sykdom. Den utspiller seg stort sett innendørs, i en fransk leilighet. Hovedpersonene er over 80 år gamle.

Vel. Det er østerrikske Michael Haneke (f. 1942) som har skrevet manus og som innehar regien. Haneke har skapt noen av de mest interessante filmer i Europa siden han debuterte i 1992 med "Bennys video", etter en del år med filmer produsert for tv. Siden er det kommet filmer som "Det hvite båndet", "Funny Games", "Pianolærerinnen".

Han er en hammer av kjølig intellekt. Hans manus er ytterst poengterte, sine tema tar han ofte lenger enn mange andre, dermed flytter han grenser. I sine bilder har han, tilsynelatende, et krypdyrs temperatur. Bildene og bilderekkene, hele hans regikunst, er ofte tett på, nesten klaustrofobisk. Og ofte er hans emner hverdagslige, men under det hverdagslige åpenbarer det seg en annen verden, en verden som kan være langt farligere og dystrere enn det åpenbare. Eller som her: En øm verden viser seg gjennom en meget hverdagslig manns handlinger. En verden som heter kjærlighet.

Det dreier seg om et ektepar over de åtti. Faktisk er skuespilleren Jean-Louis Trintignant (kanskje mest kjent for "En mann og en kvinne" fra 1966) 82 år og Emmanuelle Riva ("Hiroshima, min elskede" fra 1959) 85 år.

Hun blir syk og tappes gradvis for personlighet. Han lover på et tidlig stadium i sykdommen ikke å sende henne på sykehus eller sykehjem. Han beholder henne hjemme. Tre dager i uka ser en sykepleier til henne, jevnlig er en lege innom. Resten tar han seg av: Det daglige stell. Bleieskift. Mating. Forsøk på kontakt, blant annet gjennom å fortelle historier fra sin egen barndom og ungdom.

Selvfølgelig er Hanekes nitid realistiske manus grunnmuren her, men sjelden har en film blitt gitt mer karakter, farge og atmosfære gjennom to skuespillernes talent enn i "Amour". Riva viser med skarpe detaljer et menneskes svekking og oppløsning. Trintignant tolker mannens ømhet, omsorg og stundevise uforsonlighet med familien og omverdenen, med nyanser så fine som ringer i et sommervann.

Sum, helt enkelt: En film om ekte kjærlighet, sett gjennom en sykdoms utvikling. Anbefales varmt på alle vis!

KJÆRLIGHET: En manns kjærlighet til sin kone åpenbares gjennom hans oppførsel ved hennes sykeleie. Jean-Louis Trintignant (bildet) tolker mannen. Foto: Arthaus