Han har skrevet sanger som veldig mange fortsatt liker. Klassikere kaller vi slikt etter hvert som årene går.Det så og hørte vi under Odderøya Live i fjor sommer. Det var fint å være der og høre omtrent de samme låtene som danner dette albumet. Her deler John Fogerty godbitene sine med duettpartnere, og albumtittelen blir så godt som oppfylt.

John Fogerty blir 68 år 28. mai. Noen rockere dør tidlig, mens andre holder koken veldig lenge. Pensjonspoeng og andre trivielle målestokker betyr lite eller ingenting for folk som Fogerty. Det viktigste denne gangen er å vise at låtene han har skrevet fortsatt er relevant, og at de kan tolkes og synges av mange av dagens mest populære artister i USA.

Albumet har en tøff og stilig åpning med Foo Fighters sin medvirkning på den glimrende "Fortunate Son". Det blir litt country underveis med Keith Urban på "Almost Saturday Night" og med Brad Paisley på "Hot Rod Heart". Høydepunktene er nok likevel når My Morning Jacket gjør "Long as I can See The Light" og når Dawes er med på "Someday Never Comes". Det er også ålreit å lytte til de to nye låtene som John Fogerty stiller med her.

Originalversjonene er nesten alltid best. Det gjelder nok også her. Men John Fogerty får i alle fall slått fast og bevist at låtene hans holder uansett om man drar dem i den ene eller andre retningen.