Det står en kristiansander bak en av de aller mest brukte julesangene i vår tid: «Tenn lys, et lys skal brenne». Det å gå inn i den norske julesang-kanon er ingen liten bragd. Den forrige som klarte det var Alf Prøysen med «Julekveldsvise».

Sigvald Tveit har en norgesrekord i opphavsrettsorganisasjonen Tono med mer enn 2200 opusnummer. Han er mannen bak musikken til «Portveien» og «Sesam stasjon». Han har skrevet en av de mest brukte salmer i Den norske kirke akkurat nå: «Om alle mine lemmer». Korkantaten «Visst skal våren komme» er noe svært mange korsangere i Norge har vært med på en eller flere ganger.

I denne boka får vi innblikk i ulike sider ved denne mangfoldige komponistens liv og virke, like fra barneskoenes første skritt i Frikirken i Kristiansand, ungdommelige ørers lytting på «Radio Lux», klaverundervisning hos fru Kayser og «ulovlige» besøk på jazzkonserter på «Festningen» i tenårene. Til slutt møter leseren en imponerende verkfortegnelse. Vedlagt i boka er også en innholdsrik cd med eksempler på Sigvald Tveits musikk, om enn av ulik kvalitet med hensyn til fremføringer.

En rekke bidragsytere gir innblikk i ulike sider ved Tveits virke. Bodil K. Nørsett skriver om hans oppvekst i Kristiansand. Eyvind Skeie om det utstrakte samarbeidet de to har hatt gjennom mer enn 30 år. Åge Haavik vurderer komponistens salmetoner. Gunnar Stave skriver om den eventyrlige karrieren til Freedom Quartet der Sigvald Tveit var en sentral figur i mange år. Harald Olsen skriver om Tveits utrettelige arbeid for å inkludere folkemusikken i både kunst— og populærmusikken, og Ingunn Bjorland forteller om hva hans musikk betyr for amatørmusikklivet i landet. Pål Repstad skriver om arbeidet med «Sanger om Søgne» (ja, det er Tveit det også) og Harald Olsen om et tilsvarende prosjekt i Rogaland. Andre bidragsytere er Jon-Roar Bjørkvold, Per Lønning, Oskar Stein Bjørlykke, Svein Ellingsen, Tor Edvin Dahl og Edvard Hoem.

Boka løfter fram for leseren en komponist som heller kaller seg håndverker enn kunstner. Likevel, gjennom en ufattelig produktivitet har han skapt toner som vil leve i kommende generasjoner, elsket nettopp fordi de er lett sangbare, folkelige men ikke selvsagte, harmonisert av en feinschmecker og har utsøkt stemmeføring. I tillegg er de beste av dem uhyre slitesterke.

Korrekturen kunne vært sterkere til stede i denne boka, særlig i et par av nynorsk-kapitlene.