3
I fjor feiret vi 100-årsjubileum for forfatteren av Karius og Baktus, norsk barnelitteraturs mesterverk om tenner og tanntroll. Egner laget et drama om det som foregikk inne i munnen; Berit Oksfjellelv har i sin debutbok skrevet om det som kommer ut av munnen, idet en løs tann skal trekkes. Og det er ikke lite, for her får fantasien fritt spillerom og formspråket nærmer seg surrealismen. Ut av Billas munn kommer blæretang, og før vi vet ordet av det, befinner hun seg ute på havet, hvor hun ender opp på en fiskebåt. Der får hun et skrin med gitarstrenger, og musikken som bli skapt av den, blir en vei å vandre tilbake på. Under en øredøvende trommesolo trekkes til slutt tanna.
Boka har en episodisk, drømmeaktig oppbygning, og er innrettet på aldersgruppen 2-6 år. Den sprelske fantasien vil sikkert appellere, og temaet tanntrekking burde være engasjerende nok. Humor finner vi også, for eksempel i scenen hvor mor er blitt omskapt til et fyrtårn. Men fraværet av en konflikt gjør likevel at fortellingen blir litt tam. Det er først mot slutten av boka at frykten for trekkingen melder seg igjen, og skaper litt nerve.
Jens Kristensens illustrasjoner hører ikke med til hans beste arbeider. (Sammenlign for eksempel med illustrasjonene til Lene Westerås’ bok "Jalvar Yang".) De kulerunde øynene og gummiaktige leppene er karakteristiske, men flatene er store og jevne, detaljene er få, og blæretangen har ikke en eneste blære. Det virker rett og slett ikke som om han har lagt så mye energi inn i dette oppdraget.
Noen steder skjemmes boka av en haltende logikk: Hvis blæretangen trekkes ut av munnen, hvordan kan den da være knastørr? Og hvis gitarstrengene i eska skal gi lyd, må de jo først strenges opp, og hvordan skjer det? Men for all del, det er jo ikke sikkert at barneleseren henger seg opp i slikt, og da er det mye å glede seg over.
