"Polisse" er laget av den franske multikunstneren Maïwenn. Hun deltar også på rollelisten. Det er en film om et lite belyst område innen film: Politiets barneavsnitt. En film om den gruppen innen en politistasjon, her i Paris, som tauer inn de fysiske barnemishandlerne, som arresterer mindreårige lommetyver, som prøver å få de helt unge til å respektere den seksuelle lavalder, og som forhører både de små ofrene og foreldre/nære slektninger i forbindelse med mistanker om seksuell misbruk.

Sjokkartede opplevelser

Det er en film, som i kraft av sitt emne, tidvis gjør sviende vondt å se, som inngir blaff av sjokkartet opplevelser. Men det rare er at filmen ikke føles knugende og/eller depressiv. Det skyldes at filmens fresende energi, dens meget høye temperatur og den tidevise helt groteske humoren, faktisk inngir optimisme og tro. Tro på at det nytter, tro på at vennskap og kjærlighet betyr noe, til tross for alt det destruktive, det direkte råe og kyniske som gruppen daglig opplever/utsettes for.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

FRANSK POLITISTASJON: "Polisse - reddende negler" er fra barneavsnittet på en politistasjon I Paris. Her er deler av gruppen under et forhør. Foto: FILMWEB

Tanketennende

Kameraet er tett på, det gir hele tiden en "Her og nå!"-følelse, og skuespillerne opptrer som om de er autentiske mennesker i rom og i biler med skjulte mikrofoner og — kamera. Filmens energi og temperatur blir faktisk også filmens form, stil og tone.

Dypt og bredt fengslende og tanketennende.

PS. Originaltittelen er "Polisse". Den norske tilleggstittelen "reddende engler" er tåpelig og misvisende.