"Det er en forferdelig ting å drepe", skriver Bertolt Brecht i revolusjonsdramaet "Die Massnahme", og han legger til: "Men vil vi drepe ikke bare andre, vi vil drepe oss selv om nødvendig, for denne morderiske verden kan bare forandres med makt, noe et hvert levende menneske vet".
Med disse setningene tegner Brecht et korrekt bilde av Baader-Meinhof gruppen, en samling akademikere på venstresiden, som terroriserte Tyskland fra slutten av 1960-årene og fram til første halvdel av 1980-årene. Gruppen drepte mange. De skyldige tok sine egne liv i sine fengselsceller. Noen få, ikke blant de sentrale medlemmene, overlevde og sonte flere tiår i fengsel.
Nå foreligger boken om Baader-Meinhof-banden på vel 700 sider, skrevet av Stefan Aust, tidligere sjefredaktør i nyhetsmagasinet Der Spiegel, Han tegner et sterkt bilde av Forbundsrepublikken Vest-Tyskland, preget av år med vekst, men også år hvor de som ikke tålte konkurransesamfunnets betingelser, ble annenrangs borgere på samfunnets skyggesider. Det var bakgrunnen for Ulrike Meinhofs politiske engasjement som journalist i tidsskriftet "konkret". Hun fikk følge av Andreas Baader, Gudrun Ensslin, Jan-Carl Raspe og flere andre. Virkemidlene ble stadig heftigere. Det skapte oppmerksomhet, strid og hat. Under en demonstrasjon ble et av gruppens medlemmer, ikke blant de sentrale, skutt av politiet. Dermed så man de første sporene av Røde Arme Fraksjonen. De finansierte sin ødeleggende virksomhet gjennom tallrike bankran og drap.
På en måte blir Austs bok et portrett av Forbundsrepublikken og dens mennesker og maktmidler. En rystende historie som endte med døden for egen hånd for gruppens sentrale personer. Samtidig dokumenterer forfatteren at fengslet ikke beskyttet de arresterte bandemedlemmene. Stilltiende godtok godtfolk at de hengte seg i rep som kom pr. post til et sikret fengsel. En makaber historie, men også en beretning om hvor vanskelig balansegangen ble mellom samfunnets ordensmakt og politikk og en gruppe som bevisst brukte voldelige maktmidler.
Baader-Meinhof-gruppen fikk etter hvert flere tusen sympatisører. De fleste kom fra universiteter i hele landet. Noen reagerte også på grunn av det hatet og den forakt samfunnet viste gruppen under rettergangen. Meinhof tok sitt eget liv i fengslet lørdag den 6. mai 1976, Ved hennes begravelse deltok vel 4000 yngre mennesker. Til tross for de grusomheter gruppen med vitende og vilje sto for, oppsto det et skarpt skille mellom de som styrte og de som ble styrt. Det tok mange år før Stefan Aust skrev sin bok om den politiske terroren som bar Andreas Bader og Ulrike Meinhofs navn. Det er betimelig å spørre om saken er avsluttet, selv om Røde Arme Fraksjonen gikk i oppløsning mot slutten av 80-årene. For sporene etter denne tiden ligger stadig som en verkebyll hos mange tyskere.
