Knut Schreiner har produsert dette nydelige og lange albumet på 73 minutter, som har blitt sørgelig oversett i høst.
Men det er ikke for sent å dykke inn i den deilige atmosfæren til ”The man across the fountain”. Stilmessig er Tellusalie i slekt med Bright Eyes, My Morning Jacket og The Jayhawks. Det betyr en betydelig dose med melankolsk countryrock der låtene og tristessen og de gode melodiene er i fokus. Albumet hadde kanskje blitt enda bedre om Ottosen hadde vraket noen av låtene og heller jobbet mer med noen av dem. Dette er likevel nydelig, sfærisk og drømmende pop hele veien fra start til mål, med noen mer direkte og rocka låter inn i mellom.
