Nye og viktige detaljer legges stadig til den omfattende norske krigshistorien , der ennå alt åpenbart ikke er fortalt. Egil Ulateig er en kunnskapsrik og dyktig forteller. I sin 25. bok går han grundig og godt inn på det tyske fallskjermangrepet mot Dombås i april 1940. Bakgrunnen for Ulateigs «Krigen fra himmelen» var Hitlers plan om å komme engelskmennene i forkjøpet og sikre seg Norges kyst. Tross tapet av slagskipet Blücher var invasjonen av Norges en suksess, men ikke sikret.
Tyskerne kom under vær med at allierte styrker var på vei mot Åndalsnes, soldater som tyskerne forstod skulle være med på å gjenerobre Trondheim. Et blikk på kartet viste Hitler at de da måtte passere trafikknutepunktet Dombås. Stedet måtte tas straks, var ordren til general von Falkenhorst på KNA-hotellet i Oslo.
Det ville bli lettere sagt enn gjort i og med at de tyske frontlinjene var flere hundre kilometer unna og kunnskapen om de norske forsvarsstyrkene vag. Skulle målet nåes, måtte det en ny strategi til. Slik gikk det til at Dombås ble stedet der den tyske krigsmakten for første gang brukte fallskjermjegere i et angrep. 186 av dem dalte ned i norske snøfonner denne aprildagen.
Dombås’ rolle i krigshistorien har så mange forviklinger at den holder spenningen fra begynnelse til slutt. Den involverer kongehus og regjering på flukt, den norske general Otto Ruge, som ikke kommer så godt ut av det, og et helt sivilsamfunn.
Den norske kapteinen Egil Austlid var en av de norske falne. Hans opptreden dagen han falt, er i ettertid blitt mye diskutert. Austlid kjørte fra Dovre til Dombås i spissen for en kolonne med den norske regjeringen i de bakerste bilene. Austlid selv skal ha ment at dette var uansvarlig. Tyskerne ventet på dem, men Nygaardsvold og andre regjeringsmedlemmer var sterkt oppsatt på å komme seg til Åndalsnes, og det ble til at kolonnen kjørte. Austlid falt, men regjeringsbilene fikk tid til å snu. Fallskjermjegerne fikk ikke tatt Dombås, det måtte bomber til.