Mest begeistret har Fædrelandsvennens Knut Holt vært som ga terningkast fem i gårdagens avis. Engasjerende, troverdig og spennende, karakteriserte han regissør Erik Skjpldbjærgs film som, der handlingen er lagt til nåtiden.

Dagbladets Inger Bentzrud landet på terningkast fire. Hun mener at i filmen koker Ibsens idé med dr. Stockmann-skikkelsen ut i vassen familieterapi. «Ser man bort fra Ibsens avslutning — og den kan jo også diskuteres - er moderniseringen av «En folkefiende» langt på vei vellykket som film», presiserte hun.

Terningkast fire ble det også både i Aftenposten, Dagsavisen, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen. Aftenpostens Per Haddal skrev blant annet at «filmens forhold til Ibsen er og blir problematisk. Den makter ikke riktig å kappe fortøyningene til titanen. Hans skygge ruver over opprøret, og gir oss noen øyeblikk med ufrivillig parodi og enkelte nølende passasjer. Ikke dermed sagt at dette er en dårlig produksjon. Så langt ifra. Her satses det severdig på voksent og eviggyldig materiale, av kunstnere som vil noe og som får mye til.» I Dagsavisen skrev Mode Steinkjer at det er skuespiller Jørgen Langhelle som drar filmen med sin formidable innlevelse og tilstedeværelse.

Mest negativ var VG som landet på terningkast tre. Her skrev Borghild Mjaaland at filmen lunter langsomt og småtungt av gårde, uten helt å bestemme seg for om den skal være personfokusert eller saksrelatert.«Kanskje burde Skjoldbjærg og manusforfatter Nikolaj Frobenius løsrevet seg enda mer fra Ibsens drama enn det de har gjort. Det teatrale anstrøk hviler litt for tungt over de stupbratte vestlandsfjell», skrev hun.

I NRK P2 sa filmkritiker Einar Guldvog Staalesen at siste del av filmen er intens: «Der møtes trådene i en vase. Kaoset av motsetninger utfordrer. Men begynnelsen er ikke like dynamisk. Mange element skal presenteres, noe dialog virker laget, noen skuespillere snakker en dialekt som ikke er deres egen, det hemmer dem synes vi. Og vi hemmes av små unøyaktigheter som røper at dialog er reparert i etterkant.»