De ni kulturstyrerepresentantene — samtlige nye i sammenhengen - ble bedt om å svare på 12 spørsmål. Svarene er i det store og hele ganske deprimerende lesning, rett nok ikke uten lyspunkter.Nesten alle ni er enige om at det skal satses på kultur for barn og unge. Magne Losnegård (KrF) «hjerte brenner for større satsing for barn og ungdom». Trond Henry Blattmann (Ap) «brenner for idrett og ungdomskultur». Ellen Skeie Hansen (H) «er mest opptatt av at ungdom skal få et bra kulturtilbud». Sølvi Marit Tønnessen (Ap) vil prioritere barn og ungdom. Per Kåre Selle (H) «mener det er viktig å legge til rette for kulturaktiviteter i vid forstand, spesielt for barn og unge». Hans Petter Mjølund (V) vil opp-prioritere «kulturelle aktiviter/festivaler og prosjekter for barn og ungdom».Nå ligger huset der, på mange områder ferdig utbygd, med seks mål grunnflate til bruk. Stedet har til og med fått en kafé i drift. Men den er stengt i helgene, når de unge trenger den mest.Utviklingen av Gateakademiet er i sin begynnelse, og knyttes geografisk og naturlig opp mot Samsen. Dette er et unikt prosjekt, ikke bare i norsk, men i nordisk sammenheng. Her har Kristiansand anledning til å bli en foregangskommune. Men enda mer til å inkludere ungdom som ellers ofte faller utenfor i samfunnet, forløse skapertrang og ungdommelig energi på en måte som de fleste av oss ikke har fantasi til å se konsekvensene av. Skal vi ta kulturpolitikerne på ordet, og tro at alle vakre ord om «barn og unge» er noe mer enn politisk svada, kan det komme til å skje svært spennende ting i byen i løpet av kort tid.Når Rosegården teaterhus om kort tid åpner etter den kommunale investeringen på seks millioner kroner og tusenvis av dugnadstimer, har Kristiansand enda et tilbud for ungdom som er spesielt i landsmålestokk. Det bør være kulturstyrets oppgave å sørge for driftsmidler til huset. En investering må følges opp av bruk.- Ungdommen eier fremtiden fordi de representerer den, sier Tove Funderud Johannessen (Miljøpartiet De Grønne). Hennes uttalelse kan stå som konklusjon på denne foreløpig optimistiske vurderingen av de nye kulturpolitikernes visjoner.Burde ikke en kulturpolitiker se det som sin oppgave å sørge for å øke kulturbudsjettets andel av totalbudsjettet? Og enda mer: Er det ikke mulig å se at Kristiansand kommune, som alle andre kommuner i Norge, faktisk bruker forferdelig mange penger, at vi er fryktelig rike, men at vi er fastlåst i prioriteringer ut fra oppleste og vedtatte sannheter?Alle er enige om at trivsel og livskvalitet henger sammen. Hvordan skaper vi trivsel? I denne byen prøver vi å skape trivsel ved å sprenge en regional hovedvei gjennom sentrale bydeler til kostnader så himmelropende høye at vi mister perspektivet i bare nuller. For hver meter E 18/39 vi bygger, kunne vi ha laget kulturaktiveter for tusenvis av unge i mange år. I stedet setter vi opp busstakstene og legger ned søndagsbusser. Og så har det ingenting med kulturbudsjettet å gjøre. Nei da. Men det har med kultur å gjøre. Og det har med barn og unge å gjøre. Det er dette jeg mener når jeg etterlyser visjoner hos kulturpolitikerne. Få opp breddeperspektivet, og stå på for å få overført større midler til kulturbudsjettet. Hvorfor skal kulturpolitikere avfinne seg med smuler i en by der kulturen drukner i trafikkstøy?- Enhver by på størrelse med Kristiansand bør vel ha sitt kulturhus, men med dagens økonomiske situasjon vil jeg ikke prioritere dette, sier Magne Losnegård (KrF).- Vi trenger et nytt kulturhus, men jeg vil ikke dermed si at det bør bygges. Det har ikke første prioritet, sier kulturstyreleder Brit Løvgren (KrF).- Kommunen bør få et kulturhus, men det må ses i et langsiktig perspektiv, sier Trond Henry Blattmann (Ap).- Et kulturhus kan lokaliseres og planlegges, men det er ikke mulig å realisere det i inneværende fireårsperiode, sier Hans Petter Mjølund (V).- Et kulturhus bør helt klart komme. Men først av alt må vi bli ferdig med skolebehovsplanen, mener Ellen Skeie Hansen (H).- Det bør bygges nytt kulturhus i Kristiansand, men vi skal ikke forhaste oss, mener Sølvi Marit Tønnessen (Ap).Og så videre. Når Tove Funderud Johannessen (Miljøpartiet De Grønne) sier det slik: - Hvis byens befolkning ønsker et kulturhus, må de satse på at de nå har valgt politikere som sørger for at de får det, har hun i grunnen konkludert med at vi ikke får det, sine kulturstyrekollegers svar tatt i betraktning.Det er sterke krefter i sving utenfor kulturstyret for å få fortgang i planleggingen av et nytt kulturhus i Kristiansand. De som arbeider med dette må antagelig se seg om etter andre samarbeidspartnere enn kulturpolitikerne i kulturstyret.Hvorfor trenger vi et kulturhus? Rett og slett fordi eksisterende lokaler er sprengt. Og fordi en fortsatt utvikling av kulturlivet i byen og landsdelen trenger den storstua et kulturhus vil bli. Og fordi eksisterende institusjoner som Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester ikke får utnytte sitt eget potensial i nåværende lokaler.Dessuten: Dette har også med barn og unge å gjøre. Enhver underskog trenger de store trekronene over seg. Ellers tørker den ut. Kulturhuset skal være den ene av disse store trekronene. For kulturpolitikerne burde planleggingen av det store kulturhuset være en selvfølge, og jeg fatter ikke hvorfor de skal være så defensive på dette området. Er det ikke en kulturpolitikers plikt å være pådriver i en slik sak?Kristiansand skal være landsdelshovedstad, mener samtlige. Jeg er stygt redd for at den defensive holdning flertallet i det nye kulturstyret eksponerer kan føre til at landsdelshovedstaden på kulturens område sakker akterut i forhold til for eksempel Arendal. Og hvis Agder-fylkene og Telemark skal slås sammen med Buskerud til en storregion, er det vel lite som tyder på at Kristiansand blir hovedstaden i den regionen.Enda en liten bekymring til slutt: Hvor er våre nye landskvinner og -menn i kulturpolitikernes bevissthet?[VIG]SYNSVINKELEN Emil Otto SyvertsenEn bys kulturelle utvikling styres heldigvis ikke bare av det stedlige kulturstyret. Men det samme styret forvalter og disponerer likevel over penger nok til å kunne påvirke utviklingen i en eller annen retning. Fædrelandsvennen har forsøkt å kartlegge hvilken vei utviklingen vil gå de kommende fire år gjennom å spørre de nye kulturpolitikerne i Kristiansand om hvordan de vil prioritere. Undersøkelsen sto i avisen tirsdag den 9. november.Byen har allerede satset stort ved å bygge ut Samsen allaktivitetshus. Huset skal riktig nok romme aktiviteter for alle aldersgrupper, men det ligger i sakens natur at det er de unge som i særlig grad vil dra nytte av stedet.Bekymringene melder seg når jeg ser på hva de samme politikerne mener om den mer generelle utviklingen av Kristiansand som kulturby. Alle ser ut til å være enige om at kommunen har dårlig råd, og at kulturbudsjettet er en sørgelig liten del av det totale kommunebudsjettet. Det skremmende er at dette ser ut til å være en forutsetning for hva de svarer. De avfinner seg med situasjonen og virker resignerte på kulturens vegne.