ARENDAL:Du ser dem over alt. På lastebiler, busser, campingbiler og motorsykler. Bilder av byer, landskaper, dyr eller av nakne damer. Eller rene fantasibilder, slik han maler på sin egen Van — den eventyrlige bobilen som han arbeider med både natt og dag. Det er en av bakdørene til denne bilen som er utstilt på «Den store kaninutstillingen» på Bomuldsfabriken. Bildet er en yppig kvinne, Dona Speir, fremstilt som frihetsgudinne i New York, med blinkende lys i smykker og i skyskraperne rundt henne. Denne bildøren forteller bare litt om arbeidsgleden, fantasien og håndverket Glenn Andersen har lagt ned i arbeidet med bilen, som blir hans rullende varemerke når den en gang blir ferdig.- Er det kunst?- Sammenlignet med annen kunst, som er alt fra skulptur til samling av søppel, går det greit inn. Det er kanskje ikke i den vanskeligste kategorien kunst, men det er ikke så langt fra, sier Glenn Andersen. Han sitter i sin hule over verkstedet på Stoa, der han har samlet bilder, bøker, verktøy, skisser og alskens kitch rundt seg. Over et overfylt stuebord henger en prismekrone og på hyllene står 62 pokaler som han har vunnet på utstillinger av bilen sin i USA og Europa.Hente inspirasjon

Men på kunstutstilling deltar han for første gang, og det er ikke så ofte han går og ser på andre kunstutstillinger heller. Han jobber nemlig døgnet rundt, sju dager i uken. Det er stor etterspørsel etter arbeidene hans. Akkurat nå jobber han på spreng for å bli ferdig med det han har påtatt seg; dekorering av veggene i et rom i en båtbutikk og en lastebil i Kristiansand. Så setter han seg på flyet for å dra til New York, for å se litt nytt og få inspirasjon. Ellers søker han inspirasjon i bøker og blader, ser på ting.- Når jeg kjører kikker jeg på himmelen, jeg får ofte noen ideer der.- Hva slags bilder vil kundene dine ha?- Alle mulige, men jeg får ofte frie hender.Til sammen har han nok malt tusen bilder, tror han.Selvlært

Arbeidet med å motivlakkere på biler har Glenn Andersen lært seg selv. Han maler direkte på bilen på frihånd etter å ha tegnet opp motivet med blyant. Han begynte i 1980, og har de siste drøye fem årene jobbet heltid med disse bildene, som ikke bare er lakkering med airbrush på bilpanser. Det er også masse elektronikk som er med på å få «liv» i bildene, som når stjerner blinker eller smykker funkler på smale damefingre. Han liker seg best når han får store jobber og nye utfordringer, selv om det er slike jobber som gir minst økonomisk gevinst. Han bruker lang tid for å få alt som han vil, før han signerer bildet. Da står han gjerne hele natta for å bli ferdig i rett tid med yrkesbiler som skal ut på veien.- Det er ikke som med andre kunstnere som maler på lerret, de behøver ikke å stresse med å bli ferdige på et bestemt klokkeslett. Jeg er selvfølgelig heller ikke kreativ 365 dager i året, men jobben må gjøres.- Hvordan var det å bli spurt om å stille ut på Bomuldsfabriken?- Det var moro. Jeg får jo aldri gjort noe av mitt eget, rekker ikke å samle tankene. Da må jeg reise vekk og roe ned hodet.- Hva legger du vekt på i bildene dine?- På dybde i bildet at det skal se ekte ut. Og når jeg maler nakne damer må puppene være store, sier han og smiler lurt. Det er nå ikke bare spøk, da, for puppene til damene hans er virkelig store.- Silikon, sier jeg.- Nei, lakk, repliserer Glenn.Mange foretrekker bilder av natur med høye fjell og mye snø, selv foretrekker han palmer. Nå lengter han etter å komme seg av gårde, vil gjerne tilbake til Florida og California, der han har bodd før.- Der er det like mye å gjøre og like godt betalt, og utgiftene halvert, sier han. Egentlig er det bare hans egen bil som holder ham tilbake, den må bli ferdig først, med fantastiske bilder fra New York og en reise i verdensrommet. Der sitter to astronauter og drikker Arendalspils!