KONSERTBodil Arnesen, sopran, Frank-Immo Zichner, klaver.Lund kirke torsdag kveld.En romanseaften hører til sjeldenhetene i dagens musikkliv. Desto lykkeligere er det når det dukker opp en romansekunstner som tar formen og mediet på alvor.At Bodil Arnesen er en stor kunstner er ingen nyhet, men det ble bekreftet ganske ettertrykkelig i Lund kirke denne uken. Programmet for den omfattende turneen hun nå er ute på består i hovedsak av romanser av Halfdan Kjerulf, Eyvind Alnæs og Edvard Grieg. I dette repertoaret er Bodil Arnesen bortimot uovertruffen, både i klangkvalitet, teknisk beherskelse og ikke minst i formidling av tekst og innhold. Hun beveger seg lekende lett fra det dype til det høye leiet, har en fabelaktig kontroll over stemmen, og har gjort stoffet til sin egen eiendom som hun behandler med utsøkt finesse. Hennes tekstuttale er simpelthen forbilledlig. Hvert ord høres og oppfattes av tilhøreren slik at lyrikken bak tonene får lov til å leve med og forsterke helhetsinntrykket. Dikt av Obstfelder, Vilhelm Krag, Olaf Bull, Bjørnson, Ibsen og Vinje fikk nytt liv i Arnesens tolkning. Griegs En svane, En drøm, Våren og ekstranummeret Ved Rondane, ble lykkestunder av både tekstlig og sanglig poesi med en samlet kvalitet som er svært sjelden å oppleve. Ved klaveret satt tyske Frank-Immo Zichner, en formidabel pianist på et heller enkelt piano. Likevel ble sammensmeltningen av pianistens prestasjoner og sangerens uttrykk så bortimot det fullkomne som en kunne ønske seg. Emil Otto Syvertsen