Populære Otto Jespersen er i Kristiansand denne helgen for å slå et slag for den hvite mann, leser jeg i avisen.Jespersen mener at minoritetene i dag får all oppmerksomhet på bekostning av den hvite mann som står skamfull i bakgrunnen. O. J. er opptatt av at man ikke skal straffes fordi man er født hvit og vellykket!Jespersens bitende ironi og rå humor er ren og skjær underholdning, men han peker på et fenomen som brer om seg i det norske samfunn. Vi er blitt brautende og uhøflige. Vi har utviklet omgangsformer og høflighetsformer som forbauser alle — unntatt oss selv.Blant utlendinger bosatt i Norge er nordmenns manglende høflighet et yndet debattema. Noen er dypt sjokkert og føler seg krenket, andre er bare forundret over at dette stort sett vennligsinnede folk, med høyt utdanningsnivå, har et så nonchalant forhold til vanlig folkeskikk.Et eksempel fra en forretning i Kvadraturen forleden dag: Det var meldt kuldegrader og jeg trengte et nytt pannebånd til joggeturer i Jegers og Bymarka. Jeg henvendte meg til en ung ekspeditør som mutt svarte: «De henger der.» Jeg hentet ett som var laget i vindstoff og la det på disken. Mens jeg ventet på den trege ekspeditøren, oppdaget jeg at pannebåndet kostet 499 kroner. Jeg ble overrasket og la ikke skjul på at prisen forbauset meg - vindstoffet til tross.Hva tror du ekspeditøren svarte?Han svarte med latter, og føyde til en setning som fritt gjengitt var omtrent som følger: «Du har ikke peiling på priser.»Avisen Jyllands-Posten har analysert siste årgang av sommerferierende nordmenn i Danmark, og konklusjonen er todelt. I den offisielle versjonen er turistmyndighetene godt fornøyd, ikke minst med våre penger. I den uoffisielle versjonen «bliver nordmændene ofte både beskyldt for at støje, svine og indimellem også ødelægge for meget i lejede sommerhuse». Om den norske folkeskikk sier en hotellsjef som leier ut sommerhus, at nordmenn er litt av noen svin når det gjelder avfall og opprydding. Norske gjester er eneste folkeferd som forårsaker innkalling av ekstrahjelp til opprydding.Vi skal ikke reise mye og være innom for mange butikker og restauranter i utlandet før vi avsløres som et ganske primitivt folkeslag hva høflighet angår. I en kronikk i Aftenposten spør sosialantropolog Anh Nga Longva om nordmenn er blitt sosiale kløner? Hun påpeker at tidligere tiders omgangsformer og høflighetsformer er på tilbakegang, og gjør oppmerksom på at utlendinger som i dag slår seg ned hos oss, stusser over fraværet av de små vennlighetsritualer som i andre samfunn letter omgangen mellom mennesker. I Vietnam lærte hun at høflighet er viktig. Hun lærte at det til en viss grad er evnen til å opptre høflig mot sine medmennesker som gjør et individ til en moralsk person. Med dette verdensbildet som ballast ankom hun Oslo en januardag i 1972, nygift og klar til å slå seg ned i dette fjerne, eksotiske landet:«Velmenende venner hadde advart meg mot kulden og de mørke vintermånedene, ulv og isbjørn. Men ingen hadde fortalt meg om nordmenns forhold til høflighet: Menn som smeller døren rett i ditt ansikt, voksne og barn på busser og trikker hvis ordforråd ikke ser ut til å romme ordene «unnskyld» og «takk», skriver hun.Anh Nga Longva er kommet til at nordmenn er et taust folk. Det vi sier, mener vi. Vi misliker tomme høflighetsfraser som i andre samfunn oppfattes som oljen som får det sosiale maskineri til å fungere problemfritt. «Sett i et norsk perspektiv er høflighet overfor fremmede kritikkverdig, fordi den er både tom for mening og villedende», skriver hun. Sosialantropologen fra Vietnam konkluderer med at den norske kulturelle tradisjonen kommer til kort når det gjelder overfladiske former for sosial omgang. I alle kulturer fremstår den fremmede som et usikkerhetsmoment og en trussel mot det kjente og etablerte. Når usikkerheten rår, er det viktig med høflighet; et smil, et «unnskyld», et «ha en god dag». Det er disse små, tilsynelatende ubetydelige høflighetsformler som er oljen i det sosiale maskineriet. Det viktigste ved dem er ikke innholdet, men formen, og at de finner sted i det hele tatt.Noe å tenke på for blant andre unge ekspeditører?