Kristiansand: — Jeg følger hjertet når jeg lager musikk og det tar meg over grenser. Jeg tenker overhodet ikke sjanger. Jeg vil gi musikken det uttrykk den fortjener. Den nye plata jeg jobber med er en samling av alt jeg hittil har drevet med. Jeg er blitt sammenliknet med orientalsk same, forteller en opprømt Elin Synnøve Bråthen som i disse dager spiller inn sin første plate. Det skjer i studio hos Lynor i Kristiansand.Den blide jenta fra Sørreisa sør for Tromsø lager både tekster og melodier selv. Prosjekttittelen på den nye plata er Eliksir.Produsent for plata, Øystein Sevåg, forteller at stemmen til Elin Synnøve er en krysning mellom urkvinne og den myke klokkeklare kirkerøsta. Han sier at musikken hennes er etnisk inspirert, men med et moderne uttrykk. - Elin Synnøve har et utrolig spekter i stemmen. Musikken hennes har dette sjeldne ved seg at du liker den med en gang du hører den, samtidig som du oppdager nye ting hver gang du hører på den, sier Sevåg begeistret. Små eventyr

— Musikken min er en vev mellom ting jeg har opplevd og ting jeg har drømt. Jeg kjenner igjen det som kommer. Av og til kan jeg føle meg ekstremt utlevert, forteller artisten og blir tankefull.- Men jeg tror samtidig at alle som skriver har med seg selv på en eller annen måte. Og det jeg skriver om er universelle tema som mange vil kjenne seg igjen i, legger hun til.Tekstene handler om tema som sorg, kjærlighet og savn. Hun forteller at hun er blitt forbundet med en teori som sier at den samiske befolkning kommer fra østen. - Jeg spilte på Riddu riddu, som er urbefolkningens musikkfestival. Her var det artister fra Canada og New Zealand. Jeg fikk høre at tekstene mine er som arktiske tusen og en natt eventyr, sier hun fornøyd.Da Elin Synnøve ble angrepet av en hissig leddgikt for noen år siden, ble livet mer alvorlig. Dette har preget musikken hennes. Hun ble mer opptatt av hva som var viktig og hva som absolutt ikke var viktig. Musikk som medisin

— Jeg skjønte at jeg ikke kunne drive med alt jeg hadde lyst til lenger. Fra å være aktiv i idrett og en del andre aktiviteter, måtte jeg velge. Valget falt på musikken, sier hun stille.Hun sier at etter dette kom tekstene og melodiene av seg selv. Og at det kom noe nytt inn i musikken hennes.Musikken er på en måte blitt hennes medisin.- Jeg driver med ting jeg liker og har funnet en måte å takle sykdommen på, sier hun og vil heller snakke om alle prosjektene hun har.Etter at hun i vår fullførte fjerde året på Musikkonservatoriet i Kristiansand, går hun nå på utøvende mastergradstudie i rytmisk musikk. I tillegg har hun drevet lørdagsjazzen på Charlies i fire år. Ikke nok timer

— Jeg er full av prosjekter, men døgnet har bare ikke nok timer, forteller hun leende og forteller at lørdagsjazzen er noe hun storkoser seg med.Hun forteller om stamkunder som har møtt opp på Charlies nesten hver lørdag siden de startet høsten 2000. Men også om de som stikker innom fordi de trenger en pust i bakken i lørdagshandelen og har hørt om lørdagsjazzen.- Vi har spilt i latintradisjon for et variert publikum. Dette er en fin måte for oss å få trening i å opptre samtidig som vi får gode tilbakemeldinger fra de som hører på, forteller artisten. Heftig musikk

— Mye av musikken min er heftig, og den er seriøs. Det er ikke en musikk du danser etter eller bruker som taffelmusikk. En må lytte, forteller hun og er klar over at hun gjør det vanskelig for seg selv med den musikken hun skriver.Men hun forteller at musikerne fra konservatoriet som medvirker på plata, er utrolig flinke. Men når plata kommer, kan hun ikke si helt bestemt.- Jeg gir meg ikke før jeg er helt fornøyd, smiler hun og sier at hun i mellomtiden skal reise rundt sammen med bandet og formidle musikken sin.