TVEDESTRAND: — Jørgen Løvland (1848 - 1922) ble helt sikkert formet av årene da han gikk på Seminaret her på Holt prestegård, sier forfatter, lokalhistoriker, tidligere stortingsmann og pensjonert lektor Øyvind Bjorvatn (73). - Løvland kom fra et haugiansk miljø i Evje til et mer grundtvigiansk miljø her på Holt. De ulike impulsene gjorde nok sitt til at Løvland ble en brobygger, både lokalt og nasjonalt. Han ville gjerne bilegge uenigheter i Venstre, på samme vis som han arbeidet mot uenighet mellom ulike kristelige retninger. Det fortelles om ham at dersom noen gav ham en ørefik, så satte han seg heller ned for å grunne over hvorfor de gjorde det, enn å ta igjen, forteller Bjorvatn. I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 spilte Jørgen Løvland, som var statsråd og ble norsk statsminister i Stockholm i 1905 og Norges første utenriksminister like etter, en stor rolle. Øyvind Bjorvatn ønsker å bidra til å løfte navnet hans fram igjen nå som vi feirer 100-årsjubileet for unionsoppløsningen. Dermed har han skrevet et hefte som gis ut i et samarbeid mellom Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand og Bokbyen ved Skagerrak, Bokbyen forlag. Seminaret på Holt
— Dette er ikke ment som en biografi. Den kommer jo senere i år og er skrevet av Per E. Hem. Jeg har ønsket å sette søkelyset på Løvland fordi han spilte en viktig rolle i unionsoppløsningen, men også fordi han hadde sterk tilknytning til Agder og Holt. Han var født og vokste opp på Evje, men i årene 1864 og -65 tok han lærerutdannelse her på Seminaret på Holt, forklarer Bjorvatn.Bjorvatn synes det har lett for å handle svært mye om Michelsen og Nansen når en snakker om unionsoppløsningen. - Sigurd Ibsen og Jørgen Løvland kommer lett, av ulike grunner, i bakgrunnen. Kan hende har det, for Løvlands vedkommende, noe å gjøre med at han ble så identifisert med en slags nynorsk fanatisme. Dessuten var det ikke alltid så populært å skulle være brobygger. Når det heter at Løvland leverte tankene mens Michelsen utførte handlingene, så sier det seg selv at handlingens mann lettere blir lagt merke til enn tankens mann, sier han. Seminarsalen
Øyvind Bjorvatn viser fram Seminarsalen på Holt prestegård. Salen er innredet, blant annet etter Jørgen Løvlands tegninger, slik man mener den så ut for 150 år siden da Seminaret på Holt var den høyeste utdannelsen på Sørlandet, ved siden av latinskolen i Kristiansand. Egentlig het skolen Christianssands Stifts Skolelærerseminarium. Den ble startet i 1839 etter at soknepresten i Holt, Andreas Faye, hadde kjempet sterkt for å få seminaret der. Ved siden av Jørgen Løvland er vel Arne Garborg den mest berømte av elevene som gikk på Holt. I 1877 ble seminaret flyttet til Kristiansand og ble senere Kristiansand Lærerskole, nå for lengst innlemmet i Høgskolen i Agder. Boksnekker
Øyvind Bjorvatn har både i pensjonisttilværelsen og før stått bak en rekke utgivelser av mer eller mindre lokalhistoriske skrifter. - Jeg var en av initiativtakerne til Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand i 1962 og har vært formann i flere omganger. De åtte årene jeg var på Stortinget var jeg ikke så aktiv her. Nå er jeg redaktør for Årboken, og den kommer i år med sitt 25. nummer. Det er jo et slags jubileum det også, sier den aktive pensjonisten som i stedet for å kalle seg forfatter foretrekker betegnelsen boksnekker. - Jeg er dessuten forholdsvis god til å inspirere andre til å skrive. Min filosofi når det gjelder årbøker og liknende er at alle skal få slippe til. Noen må hjelpes litt, andre gjør alt selv, sier mannen som står bak 25 årbøker og et sted mellom 30 og 40 andre bøker og skrifter. - Og så har jeg nokså mange på gang for tiden, avslutter han.Øyvind Bjorvatn har vært lærer både i barneskole og framhaldsskole, overtok odelsgården sin i Tvedestrand i 1980 og har vært lektor både på Tvedestrand gymnas, Arendal gymnas og Holt Landbruksskole. Han var Stortingsmann for Venstre i to perioder.