Leo
USA 2002
Regi: Mehdi Norowzian
Manus: Amir Tadjedin,
Massy Tadjedin
Skuespillere: Joseph Finnes, Elisabeth Shue, Justin Chambers, Sam Shepard, Dennis Hopper, Deborah Unger.
Som samlet sum lykkes ikke ambisjonene helt. Det blir noe merkelig stivt og uvedkommende over dette verket.
Filmen makter ikke dypdykket som denne historien krever. Den forløser ikke seg selv på en skikkelig måte, derfor engasjerer den heller ikke oss nevneverdig.
Og det er trist, fordi den har stoff i seg til å brenne oss på en positiv måte.
I utgangspunktet dreier det seg om en fange som løslates. Han har sittet inne for mord. Han kjøres til en nærliggende kafeteria/motell, hvor prøveløslatte fanger gis arbeid.
På fritiden redigerer han er en rekke brev. Og skriver selv.
Samtidig fortelles det en historie om en kvinne og hennes sønn. Denne kvinnen aksepterer tilsynelatende ikke sønnen sin. Hun anser han som en straff.
Mye svever i det dunkle her. De to historiene har tilsynelatende ingenting med hverandre å gjøre. Det har de absolutt, men kanskje ikke helt slik en først tror. Eller{hellip}?
Mye godt stoff her, mye gode skisser, men filmskaperne makter ikke å støpe det hele om til en enhetlig skulptur.