KRISTIANSAND: Kunstforfalskning er blitt hett tema igjen etter at kunsthistorikeren Johannes Rød nå hevder at Nasjonalgalleriets selvportrett av van Gogh er malt av en helt annen kunstner.Sørlandets Kunstmuseum har hånd om den store samlingen som kalles Christianssands Billedgalleri og som består av over 800 arbeider. Samlingen ble opprettet i 1902, da skuespilleren Sigvard Gundersen skjenket Christianssands Kunstforening ti kunstverk. Bildene av blant annet Frits Thaulow og Christian Krohg danner fremdeles kjernen i samlingen som ble administrert av Christianssands Kunstforening helt fram til innvielsen av Sørlandets Kunstmuseum for få år siden.— Er det arbeider i denne samlingen som det kan stilles spørsmål ved, konservator Frank Falch?- Vi har neppe direkte forfalskninger her. Men samlingens eldste verk er antakelig en kopi. Det gjelder maleriet «Kristi gravleggelse» som ble gitt til billedgalleriet av Maria Buvik i 1976, og det viser et velkjent motiv fra kunsthistorien. Her er attribusjonen usikker, det vil si at man ikke kan si med sikkerhet hvem som har utført verket. Maleriet er heller ikke datert, noe som ikke gjør det mulig å si nøyaktig når det er produsert, sier Falch som henviser til dokumenter som har fulgt verket. Der fremgår det at det har blitt vurdert to ganger av kunsthistorisk ekspertise, først i 1930 av kunsthistoriker og daværende direktør for Nasjonalgalleriet, Jens Thiis, siden av auksjonshuset Sotheby i London i 1974. Kopi
Thiis fant ut at maleriet kan føres tilbake til «skolen i Bassano», i byen ved samme navn på det venetianske fastland. Her virket maleren Jacopo Bassano, også kjent under navnet Jacopo da Ponte (1510-92). I hans verksted virket også hans tre sønner, og fra dette verkstedet ble Jacopo da Pontes malerier spredt i originaler og kopier over hele Europa.Thiis mente akkurat «Kristi gravleggelse» må defineres som en kopi, antakelig etter et tapt eller et ukjent bilde. Konklusjonen til Sotheby er stort sett i samsvar med Jens Thiis' vurdering, altså at maleriet er utført av en venetiansk kunstner i det 17. århundre, muligens av et senere medlem av Bassano-familien - uansett av noen som var svært påvirket av Jacopo da Ponte.- Er maleriet likevel av interesse for billedsamlingen?- Ja, for oss er bildet interessant også i et pedagogisk perspektiv. Bildet er samlingens eldste verk, og viser et velkjent motiv innen europeisk kunsthistorie. Det er også et eksempel på problemstillinger innen kunsthistorien som fag, nemlig tilskrivelse eller attribusjon og datering. Dette fører igjen over til spørsmål vedrørende original og kopi, produksjon av kunst i verksteder og selve kunstnerrollen. I verkstedene kunne mesteren stå for bildets hovedmotiv, mens andre tok for seg mer sekundære deler. På 1400- og 1500-tallet ble maleren hovedsakelig betraktet som en håndverker, mens romantikkens maler fremstår på 1800-tallet som genierklært individ som lar egne følelser og erfaringer komme til uttrykk i kunsten. Maleriet berører derfor viktige aspekter i kunsthistorien, forklarer Falch. Mange forfalskninger
Grensen er altså flytende mellom det som defineres som kopier og de bevisste forfalskninger. Gjennom historien har det vært oppdaget mange tilfeller av kunstforfalskning ut fra økonomiske motiver. Kunsthistoriker Rød som nå stiller spørsmål ved van Gogh-maleriet i Nasjonalgalleriet, utga i 2000 boken «Falsk» med undertittelen «kunst som forfalskning, forfalskning som kunst». Her forteller han blant annet om kunstmarkedet på 1800-tallet, hvor følgende ble sagt om malerier av franskmannen Camille Corot: «Av Corots 700 originalarbeider befinner 8000 seg i USA». Han forteller også om herostratiske berømtheter på 1900-tallet som hollenderen Han van Meegeren og ungareren Elmyr de Hory. Sistnevnte kopierte både Matisse, Modigliani, Braque, Dufy og Picasso, etablerte seg med stor villa på Ibiza hvor han ble ansett som en styrtrik eksentriker. Etter hans død ble det utrolig nok status å ha en «ekte» de Hory-forfalskning. 1600-talls maleren Rembrandt figurerte en stund med nesten 1000 malerier i oevre-katalogen, men på 1990-tallet var verksmengden redusert til mindre enn 300. Det har vært forfalsket kunst i Norge også. I 1959 ble en møbelsnekker dømt til ni måneders fengsel for å ha laget et falsk Munch-maleri. Hjelp å få
— Det er mange som arver eller får tilbud om å kjøpe gamle malerier. Hvor kan man få hjelp til å vurdere disse?- Her på Sørlandets Kunstmuseum kan vi gi det som kalles ekspertiseuttalelser, det vil si at vi med utgangspunkt i våre kunnskaper kan forsøke å si noe om hvem som kan være kunstner eller antyde en datering. Men ofte består dette i å henvise til andre eksperter på den gjeldende perioden eller kunstner. Av prinsipp vil vi aldri gi noen verdiangivelse. Der kan flere auksjonshus i Oslo være mer behjelpelig, sier Frank Falch.