OSLO: — Jeg begynte dette arbeidet for 30 år siden, da jeg skrev en mellomfagsoppgave i kunsthistorie om Johan Martin Nielssen (1835-1912). Valget var ikke tilfeldig. Han var bror til min oldemor, Henriette Olsen, og dermed onkel til min farfar Leif Strøm-Olsen. Helt fra jeg var barn kjente jeg mange av hans bilder. Disse bildene fanget min interesse slik at det var naturlig for meg som kunststudent å fordype meg i kunstnerens liv og virke, forteller Terje Strøm-Olsen.

I 25 år kom Terje Strøm-Olsen til å bruke alle sine krefter på virksomheten som impresario i det internasjonale musikkliv, og Johan Nielssen kom i skyggen. Men da han avviklet impresariovirksomheten, fikk han igjen tid til å kaste seg over den glemte maleren.

For tre år siden fikk Strøm-Olsen diagnosen uhelbredelig kreft, og det ble svært om å gjøre å få arbeidet ferdig. Det er derfor en stolt og glad forfatter som nå, takknemlig for all støtte og hjelp under veis, presenterer praktboken om Johan Martin Nielssen - Sørlandets skildrer.

Spennende historie

Boken lanseres ved en tilstelning onsdag 11. mai på Sørlandets Kunstmuseum. Det er Arneberg Forlag som står for utgivelsen. I boken kan man stifte bekjentskap med flere av Nielssens malerier som aldri har vært sett i Norge. Mange av dem befinner seg nemlig ute i Europas ulike fyrstehus og hos kunstsamlere. Og en får lese en spennende livshistorie, dokumentert gjennom kilder som Strøm-Olsen har funnet fram til gjennom nøyaktig forskningsarbeid. Blant annet har han som første kunsthistoriker fått lese hele 350 brev skrevet av Norges mest kjente kunstnere fra Nielssens samtid. Disse kaster nytt lys over Johan Martin Nielssen.

Neste år kommer Sørlandets Kunstmuseum med en stor mønstring av Johan Martin Nielssens malerier. Håpet er å hente flere av dem hjem fra Europa.

Glad for storutstilling

— Jeg er utrolig glad for at Sørlandets Kunstmuseum har bestemt seg for å lage en stor Johan Nielssen-utstilling neste år. Akkurat nå er min sønn, Nicolai Strøm-Olsen, på rundreise i Europa for museet for å kartlegge og hente hjem bilder til denne utstillingen. Nicolai er bachelor i kunsthistorie og i ferd med å utdanne seg til master. Engasjementet for Sørlandets Kunstmuseum er en spennende oppgave for en ung student, sier Terje Strøm-Olsen.

— Johan Nielssen var født i 1835, den mye mer kjente maleren Amaldus Nielsen, ofte kalt Sørlandets maler, var født i 1838 - de var med andre ord nokså jevnaldrende. Hva er likhetene og forskjellene mellom dem?

Folkelivsskildreren

— For det første er jo livshistoriene så utrolig forskjellige. Men også som malere var de svært ulike. Amaldus malte stemninger, og hvis vi snakker om Ny-Hellesund så malte han gjerne fra Monsøya, mens Johan malte fra Kapelløya og som regel mer realistiske situasjoner med folk i aktivitet. Av og til kunne han nærme seg folkelivsskildringen. Begge startet som typisk tyske romantikere, begge beveger seg fra romantikk mot realisme, men de beveger seg litt forskjellig. Amaldus hadde ofte en større distanse til motivet, Johan gikk nærmere på motivet og kunne ofte overraske med en uventet tilskjæring av det. Men ingen av dem ble naturalister, sier Strøm-Olsen.

Han viser at Johan Nielssen i sin samtid var mye mer populær enn Amaldus Nielsen. Men den mest populære var Hans Gude. Gude solgte før 1903 hele 95 bilder i Christiania Kunstforening. Johan Nielssen solgte 73 og Amaldus bare 45. Men Amaldus Nielsens arvinger gav 300 bilder til Oslo kommune, og det er selvsagt også en viktig grunn til hans posisjon foran Johan Nielssen, hvis arvinger stort sett beholdt bildene i tråd med testamentets bestemmelser om at bildene «maa ikke bortsælges».

Strøm-Olsen ser to viktige grunner til at Johan Nielssen ble glemt. Den ene er at han levde og virket i Tyskland i hele 25 år før han vendte tilbake til Norge. Den andre er at han, da han vendte tilbake til Norge, ble sett på som en tysk maler, mens interessen hos toneangivende kunstinteresserte vendte seg mot det franske og franskinspirerte maleri.

Tysk mot fransk

— Det var kolossale konflikter i norsk kunstliv fra 1870 og utover. Johan Nielssen ble klassifisert som såkalt tysk. I siste halvdel av 1870-årene begynte den franske orienteringen som Olaf Isaachsen var en del av. Lysakerkretsen ble den dominerende, de ble alle helter, mens de som vedlikeholdt den tyske tradisjonen, som Gude, ble helt tilsidesatt. Selv da jeg studerte for 30 år siden var det ikke helt comme-il-faut å studere de tyske retningene. Jeg måtte faktisk be om å få undervisning i København for å få undervisning i det hele tatt. Og det fikk jeg, forteller Strøm-Olsen.

Han mener det på mange måter er de samme konfliktene som nå aktualiseres etter at direktøren for Nasjonalmuseet for kunst, Sune Nordgren, gjennomførte de mye omdiskuterte omkalfatringer av kunsten i Nasjonalgalleriet. Men det er en annen diskusjon.

Vestre Strandgate

Johan Martin Nielssen var født i Kristiansand. Barndomshjemmet var i Vestre Strandgate 32, et hus som ble revet på 1960-tallet. Han utdannet seg til agronom i Stavanger og i Skottland. Som 23-åring begynte han på Christiania Tegneskole, og to år senere ble han opptatt ved Akademiet i Düsseldorf.

I 1864, 29 år gammel, flyttet han til Karlsruhe og fikk veiledning av Hans Gude. Deretter flyttet han til München, hvor han i 1873 giftet seg med Clemence Lederer, datter av borgermesteren i Wien. Dette gav ham innpass i de høyeste kretser i Tyskland og Østerrike. Etter 12 års ekteskap brøt han plutselig opp og vendte tilbake til Norge.

Han er den første maler som hentet motiver fra skjærgården på Sørlandet. Han malte fra Ny-Hellesund hele 15 år før Amaldus Nielsen gjorde det. Han var også den første i sin samtid som reiste til Lofoten for å forevige den mektige naturen der.

Han døde av tuberkulose i Kristiansand i 1912.