Lydmouth (forfatteren Andrew Taylor har skapt flere bøker fra denne byen) er en gammel by på grensen mellom England og Wales, tilsynelatende en dyp idyll, i det ytre en meget pittoresk by.
Hit reiser Jill Francis, en journalist, en noe rotløs sjel, med sin helt egne viten om at november er «De dødes måned».
En gammel kro rives i byen, og man finner restene av et nyfødt barn. Jill blir, motvillig, partner til en kriminlaassistent ved navn Thornhill.
Deres etterforskning avdekker tråder tilbake til en gammel beryktet drapssak, og til den nære fortid. Hele saken får forgreininger som et blodomløp. Og så står man der plutselig med nok et lik.
Det trykkes på like deler psykologi og spenning her. Interessant er også skissene av bakgrunnsteppet som risses opp: Det engelske samfunnet.
Vi er i det første tiåret etter annen verdenskrig. England skuer tilbake til sin storhetstid, samtidig ser vi klart linjene som tegnes mot de nærmeste ti, tjue årene.
Selve kriminaldramaet er troverdig, og det fremstilles nøkternt. Formen, stilen, tonen har en gjennomgående kjølig effektivitet.
Jill Francis og kriminalassistent Thornhill er ikke magnetiske typer, som for eksempel en inspektør Morse eller en Adam Dalgliesh, men de er fengslende nok til at du husker dem etterpå.
Mer Andrew Taylor i norsk språkdrakt, takk!
Knut Holt