ARENDAL:— Det er masse gull- og sølvkniplinger på norske folkedrakter, sier Ernst Olav Ziesler (56). Han sitter i stuen sin på Hisøy og lager kniplemønster i sølv til en folkedrakt fra Eggedal. Den skal på en stor utstilling i Storbritannia til høsten. Ziesler har hatt en rekke utstillinger av metallkniplinger i utlandet, men dette er den første i hjembyen.Vant i fjor
— Jeg måtte spørre om å få lov til å stille ut, ler han. I England er han kjent som «han med brudekrona». I fjor fikk han den internasjonale kniplerprisen for brudekronen som nå stilles ut i Arendal, og deltar aktivt i et internasjonalt kniplermiljø.- Jeg så kniplinger første gang på Norsk Folkemuseum da jeg var seks-sju år gammel, og ble helt fascinert. Synsproblemer har stoppet meg, men så sa jeg til meg selv da jeg begynte å bli gammel - nå eller aldri!Og for seks år siden begynte han. Gikk på kniplekurs på Husfliden, og dermed var det gjort. Husfliden trengte metallkniplinger til en brudedrakt, og Ziesler satte i gang. Det viste seg at det var vanskelig å få fatt i metalltråd. Men han ga seg ikke, og fant til slutt en fabrikk i Frankrike. Noe av metalltråden må han produsere selv.Brukt av bønder
Etterspørselen etter metallkniplinger er stor. Norske museer har mengder av gamle folkedrakter med kniplinger, men de er ikke brukt på nyere drakter fordi man ikke har fått tak i dem. Det er nesten ikke laget sølv- og gullkniplinger etter år 1900. Kanskje ikke så underlig, for knipling lar seg vanskelig forene med moderne teknologi. Det er tidkrevende håndarbeid, og en hel verden for seg selv, skal vi tro Ziesler. Han har gransket historien, og tror ikke på teorien om at kniplinger stammer fra Venezia. Han mener kniplingene kom fra Orienten. I Norge ble kniplinger brukt av bønder i hele Sør-Norge, mens de var forbeholdt overklassen i andre land. Det er brukt metallkniplinger i hodeplagget, «vasen», i Vest-Agder-bunaden, det er funnet kniplinger på en setesdalsstakk på Rygnestadloftet og på Åmli-drakten. Det finnes så mange flotte kniplinger i Norge at Ziesler har laget turopplegg for engelske kniplere.Tidkrevende
Ernst Olav Ziesler lever og ånder for kniplingen, noe han bruker fra et par timer til fem-seks timer daglig på. Ziesler rekonstruerer kniplingene etter gamle folkedrakter, og ikke ett mønster er likt et annet. Han har selv lært seg metallknipling, for det var ingen som kunne lære det bort. De aller fleste som behersker kniplingens kunst knipler bare for eget bruk og helst med vanlig tråd til duker, tørklær og sjal. For å skaffe flere kniplere holder Ziesler kurs, for han kan ikke håndtere den store etterspørselen.Tidkrevende
Knipling er tidkrevende og slett ikke noe å leve av. Han bruker to og en halv time på fem centimeter knipling med det mønsteret han holder på med nå. På den kniplede kronen som er utstilt på biblioteket har han ikke talt timer, men mener det har gått med godt over 1500.- Du er et tålmodig menneske.- Nei, jeg er hissig og full av temperament, men kniplingen gjør meg rolig, sier Ernst Olav Ziesler.(May 15 1999 8:16AM)