Whitbread-prisen er ved siden av Booker-prisen den mest høythengende prisen innen britisk litteratur. I 2002 fikk journalisten og musikkritikeren Norman Lebrecht denne prisen for sin debutroman En sang om navn. Det er på mange måter en original og til dels spennende bok. Fortelleren i boken er som sin far konsertarrangør og noteforhandler. Under en reise i Nord-England der han skal være dommer i en musikkonkurranse, får han høre en unggutt som har en helt særegen måte å spille fiolin på. Bare én gang tidligere har han hørt noe lignende.
Så er vi plutselig tilbake i 1939. Dovidl Rapoport var et av disse jødiske barna som ble reddet ut og kom til England. Hele hans familie i Polen ble utryddet. Dovidl ble boende hos fortelleren og hans familie og de to guttene ble gode venner. Det viser seg at Dovidl er et musikalsk vidunderbarn. Hans fiolinspill er av en annen verden og det gjøres forberedelser i årevis til den store debutkonserten hans.
Men brått blir han borte. Mange år senere, ut på 1990-tallet, gir han seg til kjenne gjennom fiolinspillet til en ung gutt. Hva var det som hendte? Det får vi etter hvert klarhet i når fortelleren i boken igjen møter sin barndomsvenn Dovidl. Og det er en til dels fascinerende historie, særlig når forfatteren gir oss innblikk i jødisk tradisjon og levesett som skulle få så stor betydning både for Dovidl og fortelleren i boken.
Men stadig vekk kommer forfatteren med spark til kunst og kunstnere og nasjonens manglende evne og vilje til å støtte opp om klassisk musikk. Her blir forfatteren etter min oppfatning for mye journalist og for lite forfatter. Og det er synd, for i denne boken finnes anslag til noe som kunne blitt en virkelig god roman, godt komponert og til tider thrilleraktig skrevet som boken er.
Torbjørn Trysnes
BOK
En sang om navn
Forfatter: Norman Lebrecht
Roman
Oversatt av Per E. Fosser
Forlag: Libretto