eXistenZ. Canada 1999. Regi og manus: David Cronenberg. Produsenter: Robert lantos. Andras Hamori. Skuespillere: Jennifer Jason Leigh. Jude Law. David Cronenberg har skapt flere interessante, eggende og kontroversielle filmer tidligere, ved siden av noe ubestemmelige thrillere. Nok der å nevne "Naked Lunch", "Videodrome" og "Crash", som ble nektet oppsatt av Ingeborg Moræus Hansen, Oslo Kinematografers svar på tante Sofie, som noen liker å kalle henne. Her, i "eXistenZ", søker han å fortelle oss noe om spørsmålene "Hva er virkelighet?" og "Hva er uvirkelighet?" Dette da utmyntet i et avansert spill, der den menneskelige hjerne tilkobles finurlig teknologi (vage ekko fra "The Matrix" når oss i så måte) og slik blir ett med spillet. Med andre ord: Mennesker "går inn" i spillet, samtidig som en del av personligheten står utenfor og observerer hva "Spillefiguren" foretar seg. Og han eller hun må si de "riktige" replikkene for at andre figurer kan reagere "riktig". Regien er klar, skarp og rytmisk, og Jennifer Jason Leigh som en genierklært oppfinner av spill, tolker rollen med ytterst finmeislede detaljer. Men selve den filmatiske substansen føles lite vellykket. Vi føler også mer forvirret enn opplyst etter visningen. Vi blir ikke klargjort, vi blir tåkelagt. Og vi tenker: Hva ble oss fortalt? Hva var mål og retning her? Hva kunne vi utlede? Kanskje vil dette opuset gi andre publikummere store rystelser, kanskje vil de gå hjem med store og nye tanker i seg. Denne anmelder så kun en stilren tomhet, som ikke etterlot en irritert en gang. Den etterlot bare en stor likegyldighet.